Denne artikkelen omhandler overhengende snøskavler. For mindre skavler som dannes på vinderoderte snøflater se sastrugi.
Snøoverheng med synlige sprekker i område (1). Område (3) raste ut kort tid etter at bildet ble tatt og område (2) ble den nye kanten.Wildspitze april 1997: Klatrere forårsaket at skavlen på egga mellom nord- og sydtoppen brast uten at det fikk fatale følger, men 4. april 2009 omkom en klatrer etter at skavlen brast på samme sted.[1]
Med snøskavl menes her kileformede snøoverheng ved platåavbrudd over fjellkammer eller egger som er dannet ved at vindbåret snø har hopet seg opp i le av kanten.
For klatrere og andre som ferdes i alpine områder utgjør overhengende snøskavler en lumsk fare. Lar man seg friste til å ta den lette veien på den flate toppen over skavlens spalte (se område (1) på øverste bilde), kan skavlen brekke av. Spalten, som oftest er skjult av snø, oppstår på grunn av setninger og bevegelser i skavlen, og ligger gjerne lovart like under kanten i fast fjell. Ofte er det svært vanskelig eller umulig å si hvor sprekken ligger slik at det blir vanskelig å legge et sikkert spor. Siden spalten ikke brytes loddrett over egg-kanten må sporet legges et stykke ned på flanken slik at det blir for langt til skavlens kant til at man kan bruke den vanlige strategien med å gå med «kort tau» og hoppe til motsatt side om en i taulaget skulle falle, noe som gjør sikringen av taulaget problematisk. I slike tilfelle kan det være gunstigere å gå med full taulengde.[2]
I tillegg til klatrere kan den ekstra vekten av nysnø, samt destabilisering av snøstrukturen under temperaturstigninger forårsake brudd på skavlen. Skavler som kollapser kan utløse snøskred.
Kjente klatrere som har omkommet i fall fra bristende skavler
