Sofie Christie hadde en svært kort periode som aktiv forfatter. Under psevdonymet Nora Nor utga hun diktsamlingene Digte (1914) og Evjen (1916), samt novellesamlingen De Rotløse (1915). Om debutarbeidet skrev Johan Falkberget blant annet at «Hendes lille digtsamling er som en haandfuld blomster fra en stor have med jordbund for de skjønneste roser».[3] Diktsamlingen ble usedvanlig godt mottatt av publikum og kritikere.[4]
I De Rotløse forteller hun om mennesker som lever på skyggesiden av livet, enten av ytre sosiale årsaker eller av dypere, sjelelige grunner. Mennesker som kjemper med en vond skjebne og ofte bukker under for den.[5] Posthumt utkom samlingen Fiskelands-viser og andre vers – efterlatte dikt i (1954), redigert av hennes enkemann.
Hun skrev også en tekst Til Eugenia-stiftelsens 100-års jubileum 8. november 1927.
