Sokolov (tysk: Falkenau an der Eger) er en by i Vest-Böhmen i Tsjekkia. Den ligger ved elva Svatavas munning i Ohře i regionen Karlovy Vary.
Den første skriftlige omtale av Sokolov er fra 13. april 1279 under navnet Falkenau/Falknov. Byen var eiendommen til de adelige slektene Nothaft og senere Schlick. Schlick-familien bygde her en liten borg, som ble ombygd til et slott på 1500-tallet.
Etter slaget på Det hvite berg gikk Sokolov til slekten Nostic. Under tredveårskrigen ble byen og slottet brent gjentatte ganger. Byen og slottet ble gjenoppbygd på 1760-tallet av Jan Hartvík Nostic. På 1700-tallet var det en stor utvikling innen håndverk og humledyrking.
Fram til 1918 var byen en del Habsburgmonarkiet, og sete for Falkenau a.d. Eger Bezirk, et av de 94 Bezirkshauptmannschaften i Böhmen. I 1919 ble byen, som var en del av det tyske språkområdet, utropt til en del av Deutschösterreich, men ble kort tid etter en del av Den første tsjekkoslovakiske republikk.
Fra 1938 til 1945 var Falkenau en av kommunene i Sudetenland. Under andre verdenskrig var byen stedet for en underavdeling av Flossenbürg konsentrasjonsleir. Leiren ved Falkenau ble okkupert av amerikanske militære den 6. mai 1945. Nesten hele byens befolkning, tyskere, ble utvist etter 1945. Byen ble omdøpt til Sokolov i 1948 etter slaget ved Sokolovo (1943) i Ukraina, der tsjekkoslovakiske soldater hadde hatt kjempet sammen med sovjetiske soldater på østfronten i andre verdenskrig. Navnene sokol og det tyske falke har likevel samme betydning: «falk».
.JPG)
