Statspolitiet (forkortet Stapo) var en væpnet, politisk politistyrke og statlig etat i Norge som ble opprettet etter tysk mønster med norske tjenestemenn i okkupasjonsårene. Styrken ble opprettet 1. juni1941, etter initiativ fra blant andre styrkens senere sjef, Karl Marthinsen.
Under Karl Marthinsen ble etaten kraftig utbygd og nådde et toppunkt i 1944 med 350 ansatte.[7] Til sammen rundt 919 personer var tilknyttet Statspolitiets ulike avdelinger under okkupasjonen. I tillegg trolig 57 personer knyttet til tjenesten på ulikt vis. Dessuten hadde 37 personer i påtalemyndigheten nært samarbeid med Statspolitiet.[8]
Statspolitiet spilte en sentral rolle blant annet ved deportasjonen av jødene. Medlemmer av Statspolitiet ble kjent skyldig i tortur, omfattende mishandling, drap og henrettelser i landssvikoppgjøret i årene etter andre verdenskrig.
Ministerpresident (statsminister) Quisling og Terboven hilser et æreskompani fra Statspolitiet i forbindelse med Statsakten på Akershus 2. februar 1942.
Foto: Riksarkivet
Nyutnevnt ministerpresident Quisling inspiserer et æreskompani fra statspolitiet på Fornebu etter sitt tysklandsbesøk i februar 1942.
Foto: Riksarkivet
Terboven, Quisling og andre representanter for tyske og norske myndigheter under okkupasjonen inspiserer et politikompani på en minnedag for falne.