Stephen Russell Mallory (født 1812 eller 1813 i Trinidad i Britisk Vestindia, død 9. november1873 i Pensacola i Florida) tjenestegjorde i USAs senat som senator (Demokrat) fra Florida fra 1850 frem til hans hjemstat trakk seg ut av unionen ved utbruddet av Den amerikanske borgerkrigen. I det meste av den perioden var han leder av Committee on Naval Affairs. Dette var en tid med rask endring av marinen, og han insisterte på at skipene til United States Navy skulle være like kapable som de til Storbritannia og Frankrike, de fremste marinene i verden på den tiden. Han skrev også et lovforslag, samt ledet det igjennom Kongressen, som muliggjorde det påkrevet pensjonering av offiserer som ikke lengre klarte å holde en standard som yrket krevde.
Selv om Mallory ikke var en leder i løsrivelsesbevegelsen fulgte han med sin delstat ut av Unionen. Da Confederate States of America ble etablert ble han utnevnt til Secretary of the Navy i administrasjonen til President Jefferson Davis. Han hadde denne posten gjennom hele eksistensen til Konføderasjonen. På grunn av likegyldighet til marinesaker fra de fleste andre i Konføderasjonen, var Mallory i stand til å forme Confederate Navy i henhold til de prinsipper som han hadde lært da han tjenestegjorde i det amerikanske senatet. Noen av disse ideene, slik som innbygging av panser i byggingen av krigsskip ble veldig vellykket og ble en standard blant mariner verden over. På den andre siden hadde marinen et handicap på grunn av administrativ inkompetanse i Marinedepartementet. Under krigen ble han svekket politisk av en Kongressgransking av Navy Department for sin svikt i forsvaret av New Orleans. Etter måneder med å ta vitnesbyrd, konkluderte granskingskommisjonen med at de hadde ingen bevis for forbrytelser fra hans side.
Mallory trakk seg etter at den konføderale regjeringen hadde rømt fra Richmond i slutten av krigen. Etter Konføderasjonens fall ble han og flere av hans kolleger i regjeringen fengslet og anklaget for høyforræderi. Etter mer enn et år i fengsel, hadde den offentlige stemningen myknet, ble han innvilget prøveløslatelse av President Andrew Johnson. Han returnerte til Florida hvor han livnærte sin familie sine siste år som advokat. En av betingelsene for prøveløslatelsen var at han ikke kunne inneha noe offentlig verv, men han fortsatte å si sine meninger gjennom brev han skrev til avisene. Hans helse startet å skrante, men han var ikke hemmet før helt på slutten. Han døde den 9. november 1873.
