Må ikke forveksles med
Sven.
Svenn er en fagarbeider underlagt en håndverksmester i et håndverksfag og som har avlagt svenneprøve.
En svenn kunne i tidligere tider være en reisende/omreisende/vandrende fagarbeider. Dette er en tradisjon som fortsatt holdes delvis i hevd i enkelte fag. Etter læretid og avlagt svenneprøve måtte gjerne den nye svennen dra til andre steder for å lære videre i en periode over minst to år. Laugene holdt enkelte steder hus hvor svennene kunne overnatte og få formidlet arbeid.[1]
Svenn ble også brukt om en medhjelper hos en håndverksmester, og også om en medhjelper hos en kjøpmann, apoteker og annet, for eksempel butikksvenn.[2]
Andre betydninger
- Svenn, også skrevet Sven og Svend, er nordiske mannsnavn som stammer fra det norrøne sveinn som betyr «gutt» eller «ung (ugift) mann». Navneformen Svein er vanligst i norsk i dag.
- Svenn brukes også i betydningen brudesvenn, som tilsvarer brudepike.
- Svenn brukes også i betydningen ærendsvenn (budbringer), jamfør uttrykk som «Kongens ærendssvenn» og «Guds ærendsvenn»
Referanser
Se også
