Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

Tankestrek

Tankestrek
Skilletegn

apostrof ( ' ) ( )
kolon ( : ) ( ː )
komma ( , )
tankestrek ( , , m.fl. )
bindestrek ( )
bindestrek‐minus ( - )
hard bindestrek ( )
ellipse ( )
utropstegn ( ! ) ( ¡ )
punktum ( . )
halvhøyt punktum ( · )
interrobang ( )
ironitegn ( ؟ )
spørsmålstegn ( ? ) ( ¿ )
anførselstegn (« ») (‹ ›) ( “ ” ) ( ‘ ’ ) m. fl.
paragraftegn (seksjonstegn) (§)
semikolon ( ; )
skråstrek ( / )
omvendt skråstrek ( \ )
loddrett strek ( | )
understrek ( _ )
aldusblad ( ) ( )
asterisk ( * )
asterisme ( )
kors ( )
nummertegn (# )
dobbeltkors ( )
innsettingstegn ( ^ )
avsnittstegn, alinea ( )
listepunkter ( • ▪ ‣)

Mellomrom
Hardt mellomrom (   )

mange flere ( ) ( ) ( ) ( )

Parenteser
rundparenteser ( ( ) )

klammeparenteser ( [ ] )
krøllparenteser ( { } )
vinkelparenteser ( 〈 〉 )
piggparenteser ( ⁅ ⁆ )

Tankestrek ( eller ) er et skilletegn som hovedsakelig brukes for å symbolisere en tankepause i en setning. Tegnet brukes også for å markere direkte tale eller sitat, samt i forbindelse med tallord. En tankestrek er lengre enn en bindestrek (-), og på skrivemaskiner som manglet tankestrek, ble tegnet gjerne uttrykt gjennom to påfølgende bindestreker (--). På moderne datamaskiner er tankestreken tilgjengelig gjennom tastaturkombinasjoner, men i mange tastaturoppsett er tankestreken vanskelig tilgjengelig, noe som kan være grunnen til at mange skriver bindestrek der det skulle vært tankestrek.

Tankestrek finnes i to utgaver, en kort (–) og en lang (—). Den korte kalles divis, eller på engelsk også n-dash eller en-dash, fordi den typografisk er like lang som bokstaven «N». Den lange utgaven kalles tilsvarende m-dash eller em-dash. På norsk brukes som oftest den korte tankestreken,[1] som er en halv gefirt lang.[2] Typografer og grafiske designere vil dog tidvis finne det hensiktsmessig å også bruke den lange tankestreken.[1]

Bruk i norsk

Tankestrek kan brukes for å skille ut et innskudd eller et tillegg. I slike tilfeller kan tankestreken erstattes med komma. Det skal være ett mellomrom før og etter tankestreken.

  • Jeg gjorde ingenting med saken – og det burde det ikke være så vanskelig å forstå.

Tankestrek kan markere en kunstpause eller et avbrudd i tanke eller tale.

  • Nå falt du og slo deg – igjen.
  • Han er en elendig –

En tankestrek eller en replikkstrek kan brukes for å markere direkte tale eller sitat. Dette er vanlig i avisoverskrifter.

  • – Jeg gir meg aldri!

Tankestrek brukes også i «fra … til …»- og i «mellom … og …»-oppstillinger, og da skal det ikke være mellomrom rundt tegnet.

  • Fotballkampen endte 2–4.
  • Det skjedde for sytti–åtti år siden.
  • Tony Blair var statsminister i perioden 1997–2007.

Hele kronebeløp kan markeres med tankestrek.

  • Kr 100,–

Komma kan stå etter, men vanligvis ikke foran en tankestrek. Et unntak er dersom et sitat deles i to av et utsagnsverb, men i dette tilfellet kan en også utelate den siste tankestreken.

  • – Jeg gir meg aldri, ropte hun, – aldri i livet!
  • – Jeg gir meg aldri, ropte hun, aldri i livet!

Fremstilling på datamaskiner

I Unicode finnes tankestrekene under «Generelle skilletegn» (2000–206F); den korte på posisjon U+2013, og den lange på U+2014. Tankestrek kan fremstilles på ulike måter i ulike systemer. Eksempler er gitt i tabellen under.

System Tastekombinasjon for kort tankestrek

Tastekombinasjon for lang tankestrek

Windows CP850 (TUI)
CP1252 (GUI) Alt+0150 Alt+0151
Apple Macintosh Opt+- Opt+ Shift+-
Linux (i nyere versjoner av X11) Alt Gr+- Alt Gr+ Shift+-
Linux ctrl+ Shift mens man skriver u2013 ctrl+ Shift mens man skriver u2014
TeX/LaTeX --
HTML-entitet – —
XML/XHTML desimal –
heksadesimal – —
Unicode U+2013 U+2014

Skriveprogrammer som Microsoft Word har autokorrekturfunksjonalitet som erstatter bindestrek med tankestrek automatisk hvis den er omgitt av mellomrom.

Se også

Referanser

  1. ^ a b Sven Erik Skarsbø (13. mai 2012). «Norsk på trykk». Typografi i Norge. Torbjørn Eng. 
  2. ^ «Typografileksikon – divis – kort tankestrek». Arkivert fra originalen 22. februar 2007. Besøkt 12. oktober 2006. 

Litteratur

Eksterne lenker

Kembali kehalaman sebelumnya