En taukveilTau er målt til den riktige legde for en trål i Ystad 2016.Konstruksjon av taukabel
Tau eller kollektivt tauverk (av norrønttog eller det beslektede taug; samme ord som tog)[1] er en betegnelse for langt, tynt stykke streng som er tvinnet eller flettet. De består av materiale som naturfiber eller kunstfiber, eller også av metall. Tau blir klassifisert etter materialet det er laget av eller måten det er framstilt på til en større og sterkere form.[2] Tau har strekkfasthet og kan derfor brukes til å dra og løfte. Tau er tykkere og sterkere enn tilsvarende konstruert snor, hyssing og hyssing. Tauverk med grovere dimensjoner enn 250 mm som benyttes til fortøyning kalles trosser.[3] Det engelske ordet rope er beslektet med det norrøne ordet reip.[4]
Tauegenskaper
Lengde
Tykkelse
Egenvekt (flyter den?)
Struktur (monofilament, antall langsslåtte/ krysslåtte kordeler, spinningsrettning S eller Z, kjerne, flettet kappe, takling, osv.)
Bruddstyrke, Sjokkbruddstyrke
Bøyelighet/stivhet
Lengdestabilitet (Demper den fall? / Gir den etter ved last? / Krymper den?)
Tau klassifiseres etter materialet det er laget av eller måten det er framstilt på. Tau har en lang rekke, forskjellige bruksområder, blant annet til å fortøye båter og fjellklatring.
Råmaterialene for tauverk hentes fra hovedgruppene: plantefibre, animalske fibre, syntetiske fibre eller metaller. Materialene gir tauet forskjellige egenskaper med hensyn til styrke, bøyelighet, elastisitet, holdbarhet, utseende og vekt.
