Tennhetter som kunne avfyre kruttladninger har vært kjent siden midten av 1700-tallet, men disse var beregnet på å avfyres med strøm og var derfor ikke egent for skytevåpen. Den skotske presten Alexander Forsyth eksperimenterte på begynnelsen av 1800-tallet med knallkvikksølv som var følsomt for fysisk deformering, og tok patent på tennhetta i 1807.[1] I begynnelsen ble oppfinnelsen bare brukt til sivil skyting, og det var først rundt 1830perkusjonslåsen begynte å ta over for den eldre flintlåsen. Med den kom perkusjonshettene som var små runde eller flosshattformede hetter med en liten eksplosiv ladning.
Ladningen i Forsyths tennhetter var kjemisk ustabile stoffer som detonerte ved berøring. De første tennhettene var laget med en blanding av knallkvikksølv og kaliumklorat. Ved å slå på disse tennes ladningen, og er det krutt i kontakt med hetten vil kruttet antennes. En helt spesiell type tannhette ble laget til Sharps rifler, i form av en slags kraftige kruttlapper. Sharps hadde perkusjonslås, og kruttlappene lå i et lite kammer i mekanismen og ble matet fram av et tannhjul. Rundt 1850 kom de første patroner med integrert perkusjonshette, og rundt 1860 ble perkusjonslåsen utdatert, og perkusjonshettene fikk nytt navn; tennhette.
Design og virkemåte
Foran: 5 Boxer tennhetter. Bak: 3 hylser, fra venstre: Uten tennhette, ladd patron med tennhette, avfyrt patron
Moderne tennhetter for skytevåpen er 4–6 mm i diameter. Tennstempelet drives av en drivfjær. Når et tennstempel treffer tennhetten deformeres tennhetten og eksplosivene inni slås mot en del som kalles ambolt. Ladningen detonerer og antenner kruttet i patronen. Trykket stiger inne i patronen når kruttet brenner, og prosjektilet i patronen forlater patronen ut løpet. Tidlige tennhetter til munnladere med perkusjonslås så ut som en liten flosshatt. «Bremmen» hjalp til å plassere tennhetten korrekt på pistongen. Senere tennhetter til perkusjonsrevolvere var mindre og sylindriske, uten brem. Disse ble utganpsunktet for moderne tennhetter til patroner.
Typer
Berdan-tennhetter
Det er to forskjellige typer moderne tennhetter for patroner; Berdan og Boxer.
Den amerikanske offiseren Hiram Berdan fant opp Berdanhetten, og patentbeskyttet den i USA i 1866. Berdanhetten består av en hette/kopp med et trykkfølsomt eksplosivt stoff. Ved avfyring vil det eksplosive stoffet settes av ved at det blir knust mellom innsiden av hetten og en ambolt som er en del av hylsen. På to sider av ambolten er det et lite hull der flammen fra tennhetten går igjennom for å antenne kruttet i patronen. I motsetning til Berdanhetten har Boxerhetten ambolten integrert i tennhetten. Hylser beregnet for Boxerhetter har ett hull i senter av hylsen der flammen fra hetten ledes inn til kruttet. Boxerhetten ble oppfunnet av den engelske offiseren Edward Boxer som patentbeskyttet den i England i 1866 og i USA i 1869.
Berdanhetter er enklere og billigere å produsere enn Boxerhetter, og de er derfor mye brukt i europeisk militær ammunisjon. I USA, og i sivil ammunisjon, er Boxerhetter enerådende. Hylser for Boxerhetter er lettere å lade om enn hylser for Berdanhetter fordi hullet i sentrum av hylsene gjør det enklere å dytte ut brukte tennhetter. Hylser beregnet for Berdanhetter kan modifiseres for bruk med Boxerhetter.
Diametre for Boxer tennhetter
Store (øverst) og små (nederst) Boxer tennhetter for pistolpatroner. Fra venstre: avfyrt, ny og sett fra innside (med ambolten synlig)
Moderne Boxer tennhetter kommer i flere varianter der forskjellene er den fysiske størrelsen, den eksplosive ladningen inne i tennhetten og hvor hardt anslag tennhetten må få for å antenne.
4.45 mm (0.175 tommer) for small pistol (SP)/små pistolpatroner, og en tykkere og kraftigere variant med samme utvendige mål for small rifle (SR)/små riflepatroner.
5.33 mm (0.210 tommer) for large rifle (LR)/store riflerpatroner, og en tynnere eller mykere hette med samme utvendige mål for large pistol (LP)/store pistolpatroner.
8.00 mm (0.315 tommer) 12,7 tennhetter, brukes blant annet til patroner for M2 Browning.
Hovedforskjellen mellom tennhetter for pistolpatroner og riflepatroner er at hettene for riflepatronene er hardere/kraftigere bygget for å tåle det kraftigere anslaget fra tennstempelet og takle det høyere trykket som oppstår når patronen avfyres. Dessuten kan patroner for rifler ha behov for en kraftigere flamme for å antenne kruttet. I tillegg kommer tennhetter i vanlig- og magnumutgaver. Rifle- og magnumhetter gir som regel høyere kammertrykk enn tilsvarende pistolhetter.
^Grant, Ford, Walton (2008). «Skytevåpen». I Erik Braathen. Våpen – blankvåpen, rustninger og skytevåpen gjennom 4000 år. Oslo: N.W. Damm & Søn. s. 16. ISBN9788204135070.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
.jpg)
