Foto: K. A. Dunker (tresnittet) / Trondheim byarkiv
Thomas Angell (født 29. desember1692, død 19. september1767) var kjøpmann og legatstifter i Trondheim. Sammen med sin bror Lorentz Angell forvaltet han formuen til familien Angell, som hørte til en velstående handelsslekt med røtter i Syd-Slesvig. Som følge av en familiestrid testamenterte han sin del av familieformuen til allmennyttige formål i Trondheim. Til forvaltningen av midlene ble Thomas Angells Stiftelser opprettet.
Slekt
Thomas Angell ble født i Trondhjem som sønn av kansellirådAlbert Angell og Sara Thomasdatter Hammond. På morssiden nedstammet han fra England; se Hammond (slekt). Mens farssiden kom fra landskapet Angeln i Syd-Slesvig, som på dette tidspunkt var del av Helstaten. Hans bestefar Lorentz Mortensen Angell etablerte seg som handelsmann og rådmann i Trondheim, og Thomas Angells far Albert Lorentzen Angell førte familiens handelshus videre. Han var også borgermester og senere magistratspresident i Trondheim. Handelshuset drev en omfattende virksomhet, både innenfor handel, finans, rederi og trelastproduksjon. I tillegg eide familien store jordområder i Midt-Norge og landrettigheter i Lofoten. Familien kjøpte også opp andeler i Røros kobberverk. Ved Albert Angells død ble et sidekapell til Nidarosdomen (Johanneskapellet) omgjort til gravkapell for familien og fikk etter hver navnet Det Angellske gravkapell.
Portalen til Thomas Angells stuer med familievåpenet
Liv
Thomas Angell fikk utdanning som teolog i København. Da han var ferdig utdannet, foretok han en større reise sammen med broren sin. Han besøkte flere byer i Danmark, Nederland, Belgia og Tyskland og var i kontakt med mange av handelsforbindelsene til faren. Stefaren til Angell-brødrene døde i 1721 og brødrene overtok sammen forvaltningen av hver sin halvpart av familiens formue. Det ble en viss arbeidsdeling mellom de to, der Thomas ble økonomen og forretningsføreren mens Lorentz tok seg av det politiske liv og virke.
Thomas Angell var ugift og bodde lenge sammen med broren Lorentz og hans familie. Da Lorentz døde gikk hans brors formue ved hans datter, Karen Angell til historikeren Suhm. Seks år før hans død kom det til et brudd med brorens familie, og Thomas Angell flyttet inn i Thomas Angells gård. Memoarforfatterinnen Conradine Dunker har en fornøyelig skildring av årsaken til dette. Bygården ble reist i Kongens gate 1, på samme tomt der Norges Banks bygning ble reist på 1800-tallet.
Thomas Angell døde i 1767 og ble gravlagt i familiekrypten under Johanneskapellet inne i Nidarosdomen, hvor hans gravstein var en av de få som fikk bli liggende etter den store restaureringen på 1800- og 1900-tallet.
Thomas Angells stiftelser
Bruddet med familien førte til at Thomas Angell bestemte seg for å testamentere bort sin formue til byens fattige, og testamentet ble ført i pennen og underskrevet 28. september 1762. Den 1. januar 1767 ble Thomas Angells Stiftelser opprettet.[2]
Dagens bybilde
Monument over Thomas Angell
Midt på 1800-tallet fikk Thomas Angell oppkalt en gate etter seg. Thomas Angells gate følger den tidligere Casperveita, som ble utvidet etter bybrannen i 1841. Den løper vestover fra Cicignons plass og Krambugata i øst mot Munkegata i vest med flere tilstøtende gater og veiter. Ved slutten av 1800-tallet ble det reist et monument over Thomas Angell, som står vis-à-vis Thomas Angells stiftelse.
.jpg)
_(16919765996).jpg)
