Thomas Penson de Quincey (født 15. august1785, død 8. desember1859) var en britiskessayist, best kjent for Confessions of an English Opium-Eater (1821).[13][14] Med utgivelsen av dette verket har mange forskere hevdet at de Quincey innviet tradisjonen med litteratur om rusmidler og avhengighet i Vesten, og ha endret den europeiske oppfattelsen av narkotika på godt og vondt.[15]
Liv og virke
Thomas de Quinceys far, som døde da han ennå var ung, var en framgangsrik forretningsmann med omfattende litteraturinteresse. Mens de Quincey ennå var liten, flyttet familien til landet utenfor Manchester, hvor han vokste opp. I 1796 skrev moren ham inn ved en skole i Bath og flyttet etter til byen.
Som barn var han sykelig og svak og tilbrakte store deler av ungdommen i ensomhet. Hans mor, en viljesterk kvinne som inspirerte mer ærefrykt enn omsorg, tok ham ut av skolen i Bath etter tre år. Hun mente at han begynte å bli innbilsk, og sendte ham til en dårligere skole i Winkfield i Wiltshire. I 18-årsalderen hoppet han av den forberedende undervisningen for universitetet, og planla å kontakte poeten William Wordsworth, da dennes utgivelse Lyrical Ballads (1798) hadde berørt ham dypt. Han var dog for fryktsom av seg. En eldre slektning ga ham litt penger, slik at han kunne reise rundt i Wales, men pengene tok slutt, og han måtte låne penger for å komme seg til London. Der måtte han låne mer penger, for å holde seg unna familie og venner. Han ble funnet ved en tilfeldighet i 1803, og ble innskrevet ved Worcester College ved University of Oxford. Der ble han betraktet som en underlig skrue, fant ingen venner, og ved denne tiden begynte han å ta opium. I 1807 sluttet han uten eksamen, men han hadde stiftet bekjentskap med Samuel Taylor Coleridge og William Wordsworth, noe som ble avgjørende for hans framtidige liv. Grunnet Wordsworth flyttet han til Grasmere i Lake District i 1809, og bodde på Dove Cottage, som Wordsworth hadde kjøpt. I 1816 giftet han seg, og forsøkte å forsørge seg som forfatter.
I 1821 reiste de Quincey til London og ble foreslått å skrive om sine erfaringer med opium, noe han gjorde. Det ble utgitt i London Magazine under tittelen Confessions of an English Opium-Eater. Teksten kom deretter ut i bokform og ble en stor suksess, og skaffet ham et navn. Deretter kunne de Quincey begynne å skrive for mange magasiner og aviser. Han oppga likevel livet i London og flyttet til en forstad til Edinburgh. Hans hustru Margaret, fødte åtte barn, før hun døde i 1837. Fem av barna døde før de Quincey, kun tre av hans døtre overlevde ham.
De Quincey har hatt en stor innflytelse på blant andre Edgar Allan Poe, Fitz Hugh Ludlow og Charles Baudelaire, og ennå på 1900-tallet uttrykte forfattere som Jorge Luis Borges sin takknemlighet, og erkjente hans betydning for deres forfatterskap. Den franske komponisten Hector Berlioz skrev delvis sin Symphonie Fantastique over hans bok om avhengighet, og om temaet om den indre kampen med seg selv.
På svensk har et utvalg av de Quinceys samlede verk blitt utgitt i oversettelse av Arthur Isfelt.
En engelsk opiumspisers bekjennelser
Thomas de Quincey
Confessions of an English Opium-Eater (1821), hvilket på norsk kan oversettes som En engelsk opiumspisers bekjennelser,[16] er en selvbiografisk fortelling om hans avhengighet av laudanum (opium og alkohol) og dens effekt på hans liv. Det var «det første betydelige verk han utga og som skaffet ham berømmelse bortimot over natten...»[17] Den ble først utgitt anonymt i september og oktober 1821 i London Magazine, men ble utgitt i bokform i 1822. Den kom ut på nytt i 1856 i en revidert utgave.
Fra første utgivelse fikk boken mye oppmerksomhet på grunn av dens litterære stil og diskusjoner. De Quincey var belest i engelsk litteratur og hadde tatt til seg innflytelse og modeller fra Thomas Browne og andre forfattere. Han ble senere kritisert for å ha skrevet for mye om gleden med opium og ikke gitt nok negative beskrivelser av avhengigheten, men tekstpartiet The Pains of Opium er faktisk lengre enn The Pleasures.
Tidlig på 1850-tallet forberedte han den første samlede utgaven av sine verker for utgiveren James Hogg. For denne utgaven gjennomførte han en storstilt revidering av Confessions, noe som doblet lengden på boken. Mest merkbart var at åpningsseksjonen ble utvidet med informasjon om hans personlige bakgrunn, så pass mye at det utgjorde mer enn to-tredjedeler av helheten. Det ble en helt annen bok med «en langt svakere begynnelse», og den var avledet av inntrykket til den første utgaven med digresjoner og inkonsekvenser; «bedømmelsen til de første kritikere var at den første utgaven var kunstnerisk sett langt mer overlegen.»[18] «De Quincey spolerte uten tvil sitt mesterverk ved å revidere det… enhver som sammenligner de to vil foretrekke den utrettelig kraft og spenning i den originale versjonen, framfor den trette kjedsommeligheten i den reviderte utgaven.»[19]
Bibliografi (utvalg)
Logic of political economy, 1844
Confessions of an English Opium-Eater, 1822
On the Knocking at the Gate in Macbeth, 1823
Walladmor, 1825
On Murder Considered as one of the Fine Arts, 1827
Klosterheim, or The Masque, 1832
Lake Reminiscences, 1834–40
Revolt of the Tartars, 1837
The Logic of the Political Economy, 1844
Suspiria de Profundis, 1845
The English Mail-Coach, 1849
Autobiographical Sketches, 1853
California and the Gold Mania, 1854
Selections Grave and Gay, from the Writings, Published and Unpublished, by Thomas De Quincey (14 bind), 1853–1860
Referanser
^abEncyclopædia Britannica Online, oppført som Thomas De Quincey, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Thomas-De-Quincey, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abArchive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 96594, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
^abProleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 17024[Hentet fra Wikidata]
^Vegetti Catalog of Fantastic Literature, oppført som Thomas De Quincey, Vegetti Catalog of Fantastic Literature NILF ID 11491[Hentet fra Wikidata]
_-_Thomas_de_Quincey_(1785%E2%80%931859),_Author_and_Essayist_-_PG_553_-_National_Galleries_of_Scotland.jpg)
