Tirana (albansk:Tiranë eller Tirana) er hovedstad og den største byen i Albania. Offisielt har den 600 339 innbyggere (2006), men uoffisielle overslag går så høyt som 700 000. I «Gamlebyen», som ligger øst og nord for torget, finnes det antikvariske bygninger. Skanderbegplassen ligger i byens sentrum, rett ved Etehem Bej-moskén og Kulturpalasset.
Av severdigheter kan nevnes Det nasjonalhistoriske museet, Kommunistpartiets hus og Shpella e Zezë.
Historie
Tirana ble grunnlagt av den osmanske hærføreren Sulejman Pasha i 1614 og ble først kalt Teheran etter hans store seier ved Teheran. I 1920 ble byen utnevnt til midlertidig hovedstad, som et kompromiss mellom Albanias nordlige og sørlige deler.
Den albanske partisanarmeen befridde byen fra de tyske og italienske okkupantene i november 1944.
Demografi
I 2006 var Tiranas befolkning offisielt beregnet til å være 600 339.[1]
I 1703 hadde Tirana 4 000 innbyggere og i 1820 hadde antallet nådd 12 000. Byens befolkning steg til 30 000 omkring 1930. Gjennom 1950-tallet opplevde Tirana en hurtigvoksende industri og befolkningen steg til 137 000 i 1960.
Etter det kommunistiske styrets fall i 1991 opplevde Tirana dens største befolkningsvekst, da folk fra landbruksområder flyttet til hovedstaden for å finne et bedre liv. I 1990 var befolkningen på 300 000 innbyggere, men den store migrasjonen til byen fra andre deler av landet siden da har økt befolkningen til et godt stykke over 500 000.
Religion
Tirana er sete for den sunnittiske stormuftien av det albanske muslimske fellesskap, for den katolske erkebiskop av Tirana-Durrës, og for erkebiskopen for den autokefale albanske ortodokse kirke. Dessuten ligger bektasjiordenens verdenssentrum i Tirana.
Tirana er Albanias primære industrielle senter. Byen har opplevd en hurtig vekst og etablert mange nye virksomheter siden 1920-tallet. De største erhvervsektorene teller landbruksprodukter og -maskineri, tekstiler, medisin og metallprodukter.
Tirana begynte sin utvikling i begynnelsen av det 16. århundre, da en basar ble etablert, og det begynte produksjon av silke- og bomullsmaterialer, lær og keramikk samt jern-, sølv- og gullgjenstander. Ettersom Tirana er plassert i et fruktbart område kunne bøndene produsere i overflod og fra området ble det eksportert 2600 tønner olivenolje og 14 000 pakker tobakk til Venezia i 1749.[trenger referanse] I 1901 var det 140 000 oliventrær, 400 oljemøller og 700 butikker i byen.[trenger referanse]
