Tistelordenen (engelsk: Order of the Thistle, egentlig The Most Ancient and Most Noble Order of the Thistle) er en skotskridderorden. Ordenen ble etablert 29. mai1687 av kong Jakob VII (også konge av England som Jakob II).[1] Ordenen er den nest fornemste ridderordenen i Storbritannia og rangerer etter Hosebåndsordenen. Den består av én klasse. Regjerende monark er ordensherre.
Opphav og utvikling
Jakob II av Skottland, grunnlegger av Tistelordenen.
Tistelordenens opphav angis noen ganger som usikker eller som langt eldre enn 1687.[2] Ved innstiftelsen refererte statuttene til at ordenen ble gjenopprettet og antydet at ordenen hadde en langt eldre historie, helt tilbake til 800-tallet.[3] Sammen med ordenens fulle navn, der det refereres til både høy alder og høy ære, var dette et bevisst forsøk på å gjøre ordenen så fornem som mulig.[1] Tidligere oppfatninger om at Tistelordenen kunne ha sitt opphav i 1400-tallet avvises i dag av historikere som udokumentert.[4][5]
Kong Jakob VII som var katolikk, innstiftet ordenen i 1687 som et politisk middel for å øke sin maktbasis i Skottland og for å knytte ledende, skotske menn til sin sak.[3] Ordenen var viet til jomfru Maria og Sankt Andreas, Skottlands skytshelgen. Den skulle ha maksimalt tolv medlemmer, i tillegg til ordensherren selv.
De første åtte riddere ble utnevnt i 1687. Året etter måtte Jakob VII flykte og hans etterfølgere på tronen, dronning Maria og kong Vilhelm, videreførte ikke utnevnelsen av riddere. Dette skyldtes ordenens tilknytning til den fordrevne kongen, men også dens katolske karakter.[1] Utnevnelsen av riddere ble i 1702 gjenopptatt av dronning Anne, da seks nye riddere ble utnevnt.
I 1827 ble antallet riddere utvidet til seksten. Antallet har siden vært det samme. Unntaksvis har kvinner blitt utnevnt til riddere. Denne muligheten ble formalisert i statuttene i 1987.[3] Kvinnelige medlemmer av Tistelordenen bærer siden endringen i 1987 betegnelsen Lady.
Ved innstiftelsen var det planen at Holyrood Abbey skulle gjøre tjeneste som ordenskapell. Dette kom aldri i bruk da kongen flyktet og Holyrood Abbey ble ødelagt under opptøyer. I 1911 ble et ordenskapell innviet i tilknytning St.Giles-katedralen i Edinburgh. Her opphenges riddernes våpenskjold.[3]
Tistelordenen består i dag av monarken og seksten riddere og ladyer. I tillegg til ordinære medlemmer, er det anledning til å utnevnt ekstra, kongelige medlemmer og utenlandske medlemmer. Kun ved ett tilfelle er det utnevnt et utenlandsk medlem.[1] Med unntak av kongelige medlemmer og ekstraordinære medlemmer, er medlemmene skotske og i hovedsak adelige.
Fram til begynnelsen av 1900-tallet ble ordenen styrt fra London.[3] Utnevnelser ble til 1946 kontrollert av den britiske regjeringen. Deretter skjer utnevnelser etter ordensherrens, det vil si monarkens, ønske, slik tilfelle også er med Hosebåndsordenen.[1] Monarken er i dag enerådende ved tildeling av ordensmedlemskap. Monarken mottar ikke råd fra politiske myndigheter ved utnevnelser til Tistelordenen, slik som er vanlig for de andre britiske ordener, som Order of the British Empire og Order of the Bath.
Insignier
David Murray, 2. jarl av Mansfield, portrettert i ordensdrakt av kunstneren Sylvester Harding
Ordenens hovedsymbol er tistelen, Skottlands nasjonalblomst. Ordenskjedet har ledd av tistler og vinrute. Ordenstegnet, som er opphengt i kjedet, viser Sankt Andreas bærende på sitt kors, det hele satt på en åttetagget stjerne. Ordensstjernen er i sølv, er en kombinasjon av en stjerne og et andreaskors, og har tistelen omgitt av mottoet i midtmedaljongen.[1]
Ordensbåndet var opprinnelig blålilla, men ble i 1703 endret til grønt.[1]
Ordensmedlemmer benytter ved formelle anledninger en ordensdrakt bestående av grønn kappe, svart fløyelshatt med hvite fjær, kjede og ordenstegn. Kappen var opprinnelig bestrødd med tistler, men disse ble fjernet i 1703. I stedet fikk kappen påsydd ordenstegnet, en tistel omgitt av ordenens motto ved venstre skulder.[1]
Tistelordenen og det britiske ordenssystemet i dag
De fleste britiske ridderordenene omfatter hele kongedømmet, men de tre mest fornemme har tilknytning til bare ett konstituerende land. Tistelordenen, som tilhører Skottland, er den nest eldste ordenen i rekken. Den tilsvarende i England, Hosebåndsordenen, er den eldste dokumenterte ridderordenen i Storbritannia, med sine røtter tilbake til midten av 1300-tallet. I 1783 kom også St. Patricks-ordenen, som var en tilsvarende irsk orden; siden størsteparten av Irland ble uavhengig har ikke ordenen vært brukt (den siste overlevende ridderen døde i 1974).
Medlemmer av Tistelordenen har visse privilegier.[1] Medlemskap innebærer adelskap for den som utnevnes. Mannlige medlemmer har rett til å føre bokstavene til KT bak sitt navn. Kvinnelige medlemmer kan benytte bokstavene LT. Mannlige medlemmer har rett til tittelen Sir, mens kvinnelige medlemmer fører tittelen Lady. Medlemmer har videre rett til å benytte ordenskjedet i sine heraldiske våpen.
Medlemskapet i Tistelordenen går totalt opp i omkring 250 for hele perioden ordenen har eksistert.[3]
Norske innehavere
Kong Olav V var ridder av Tistelordenen og var det eneste utenlandske medlem av ordenen. Han ble utnevnt i 1962, i forbindelse med det første statsbesøk i Skottland på 150 år.[7] Kongens våpenskjold er opphengt i ordenskapellet i Edinburgh.
Referanser
^abcdefghiPeter Galloway: «The Most Ancient and Most Noble Order of the Thistle», i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 333–340.
^abcdefCharles J. Burnett: «The Order of the Thistle», i Charles J. Burnett og Leslie Hodgson: Stall Plates of the Most Ancient and Most Noble Order of the Thistle in the Chapel of the Order within St Giles' Cathedral, The High Kirk of Edinburgh, Edinburgh: Heraldry Society of Scotland, 2001.
^Katie Stevenson: «The Unicorn, St Andrew and the Thistle: Was there an Order of Chivalry in Late Medieval Scotland?», Scottish Historical Review, bd. 83, nr. 1, 2004, s. 3–22 .
^Antti Matikkala: The orders of knighthood and the formation of the British honours system, 1660-1760, Woodbridge: Boydell Press, 2008, s. 77–88.
^Statuttene fra 1687, sitert i Statutes (1987), s. 6.
^Charles J. Burnett og Leslie Hodgson: Stall Plates of the Most Ancient and Most Noble Order of the Thistle in the Chapel of the Order within St Giles' Cathedral, The High Kirk of Edinburgh, Edinburgh: Heraldry Society of Scotland, 2001, s. 144.
