Titicacasjøen er en innsjø i Andesfjellene på grensen mellom Peru og Bolivia. Beliggende 3 812 moh. er den en av de høyestliggende innsjøene i verden. Titicacasjøen blir ofte kalt «den høyestliggende seilbare innsjøen i verden», og da siktes det til kommersiell skipsfart.
Sjøen har et areal på 8 372 km², er 190 kilometer lang, åtti kilometer bred, har en maksdybde på 281 meter og rommer 42 øyer, deriblant flere bebodde. Mest kjent er Amatani og Taquile samt Soløya og Måneøya. Titicacasjøen ligger i en forsenkning i den nordlige enden av platået Altiplano. Stredet Tiquina deler innsjøen i en mindre sørlig del og en stor nordlig del. Sjøen er dypest i den nordlige delen, mens den sørlige delen er mye grunnere. I sør strømmer elva Desaguadero omtrent 300 kilometer sørover til Poopósjøen, som ikke har utløp til havet.
Etymologi
Navnet Titicaca er uklart. Det har vært oversatt med «Den store pumas sjø», ettersom formen kan minne om en puma som jager en kanin.
Historie
Flere høykulturer har etterlatt seg spor i området, og de er langt eldre enn inkakulturen. Tiwanaku ved den bolivianske bredden blir betraktet som det mektigste, det svunne imperium, og fantes i perioden 400 f.Kr. til 1000 e. Kr.
Det sies at Soløya er stedet hvor inkaenes stamfedre ble skapt/født, søsken- og ekteparet Manco Capc og Mama Oclla. Den første av dem betraktes som den første inkakongen av i alt tretten.
På Titicacasjøen finner man de sivbåtene som Thor Heyerdahl brukte som modell da han bygget Ra-ferdenes flåter. Det sies at inkakulturens opprinnelse var ved Titicacasjøen. Sørøst for sjøen ligger Tiwanaku, restene etter en by som Aymaraene hadde. Denne er ennå ikke gravd opp mer enn bare litt.
Sivøyene
De kunstige sivøyene i Titicaca, Uros, er en stor turistattraksjon. De er laget av totorasiv. Sivene vokser rikelig ved bredden.
Øyene ble anlagt i inkatiden av indianere som ønsket å unnslippe fiender. Nå bor det stammer der som taler quechua og aymara.
Ifølge legenden hadde urosindianerne selv sort blod som hjalp dem med å overleve nettene på vannet og beskyttet dem mot drukningsdøden.
Turisme
Turisttrafikken står for hovedinntekten for befolkningen i området. Av den grunn ble det trange tider da terroristbevegelsen Sendero Luminoso herjet Peru i 1980-årene og 1990-årene og skremte bort turistene.