Toppanda er en forholdsvis liten and, lengde 40–45 cm lang, med vingespenn 65–75 cm. I praktdrakt er hannen svart med hvite
flanker og buk, og med en lang fjærtopp som henger fra toppen av hodet og ned i nakken, som også gir arten sitt navn. Hodet er purpurskimrende.
Hunnen er brun, fra mellombrun til mørk brun, med noe lysere sider.
Hunnen har også fjærtopp, men den er adskillig mindre enn andrikens, og ikke alltid lett å se.
Begge kjønn har lysegrått nebb med sort spiss og iøynefallende gule øyne.
I eklipsedrakt er hannen mørk brun, med lysebrune sider og mindre fremtredende fjærtopp. Han ligner da mer på hunnen, men er mørkere brun og har lysere sider.
Lyd
Hannen lokker på hunnen med et fløytende giuu-giuu. Hunnen gir gjerne fra seg et snerrende karr-karr, også i flukten.
Atferd
Toppanda hekker i kolonier, gjerne blant måker eller terner.
Reiret legges da i åpent lende. Ellers gjemmes reiret godt i tett vegetasjon. Hunnen legger fra seks til 12 egg som ruges av hunnen i 23 til 25 dager. Hannene forlater hunnene når eggene er lagt.
Ungene er flyvedyktige etter ca. 7 uker.
Toppanda lever av bløtdyr, små krepsdyr, insekter og vannplanter som den finner ved å dykke under vann.
Jakt
I Norge kan toppand jaktes på i hele landet i perioden 10. september til 23. desember gjelder til og med 2016.[1]
Vær obs på at toppand kan forveksles med bergand, men toppand hannen er mindre og mangler de svarte og hvite stripene/prikkene på ryggen. Toppandhunnen er mørkere i hodet enn bergandhunnen, som er hvit rundt nebbrota.
_-Ystad-2016.jpg)
