Da Haugesund ble skilt ut av Torvastad, var Karmøys aller første rådhus på Torvastad.
Thomas Stange var Torvastad kommunes siste ordfører, og Karmøy kommunes første.[3]
Torvastad sogn og prestegjeld
Torvastad er sogn og prestegjeld i Karmøy prosti i Rogaland. Sognet omfatter den nordligste delen av Karmøy med øyene utenfor (blant annet Feøy) og hører til Karmøy kommune.[4] Torvastad sogn svarer til kommunen før 1965 med unntak av Vibrandsøy og de tre matrikkelgårdene på fastlandssiden av Karmsundet.[1] Torvastad prestegjeld omfatter også Utsira sogn svarende til Utsira kommune.[4] Torvastad er kjent for sine historiske minnesmerker, blant annet Rehaugene ved Karmsundbroen med seks store gravhauger fra bronsealderen og en rekke steinlegninger, hauger og bautasteiner fra jernalderen.[4]
Det har vært organisert rutetrafikk med båt over karmsundet fra Torvastad til Haugesund fra 1891 til 1990. 1850–1870 ble det organisert ro-lag mellom Torvastad og Haugesund. Her var det bønder fra Torvastad som gikk sammen om å få varene over til strandstedet som på dette tidspunkter vokste frem. Senere, mellom 1870–1880 ble det gjort flere forsøk på å sette inn dampbåter i rutefart mellom Haugesund og Torvastad.
DS «Carl» 1891–1897
Da veien mellom Torvastad-krossen og «Vikjå» ble ferdig bygget i 1891 økte reisemønsteret blant befolkningen. Det samme året ble det stiftet et Dampskipsselskap i Torvastad med navnet Aktieselskapet Karmø. Selskapet gikk til innkjøp av den første rutebåten som hadde navnet “Carl”, dette navnet ble beholdt. Båten ble innkjøpt fra Christiania og ble satt inn i ruten «Vikjå»–Haugesund. Allerede i 1897 ble båten byttet ut med en større båt med navn «Karmø».
Resten av båtene som trafikkerte sambandet var: DS «Karmø» 1897–1911, DS «Torvestad» 1911–1949, MS «Torvastad» («Strykejernet») 1949–1975/82, MS «Bruse», MS «Torvastad»og MS «Sjøfart»[5]
Jordbruk
Det var, og er i dag mange store gårder på Torvastad. Jordbruket har alltid vært hovednæringen på Torvastad, og dette kan godt være på grunn av det utmerkete jordsmonnet man finner her. I begynnelsen av 1900-tallet var det Torvastad som hadde flest og de mest morderne gårdene i Nord-Rogaland. En av grunnene til dette kan tenkes å være den korte veien til Haugesund for å selge varene sine. Det var vanlig å gå på jordbruksskoler for å utdanne seg innen yrket for bøndene på Torvastad. Derfor var også bøndene fra Torvastad meget dyktige i sitt arbeid. På begynnelsen av 1900-tallet var det for det meste storfe og melkeproduksjon på Torvastad. Etter krigen startet det et massivt avlingsarbeid av pelsdyr, da spesielt sølvrev. Det ble også startet med storproduksjon av egg. I dag er det mindre melkeproduksjon, mens eggproduksjonen fortsatt er der. Det er i dag ingen pelsdyrnæring igjen.[3]
Arkeologi
Det er blitt gjort en del arkeologiske funn i Torvastad fra oldtiden, vikingtiden og steinalderen. Disse funnene beviser at det allerede i steinalderen var bosetninger her. Alt fra stenøkser, flintdolker og andre redskaper er funnet på Torvastad. Enkelte av artiklene som har blitt utgravd er av en kunstnerisk karakter du har vanskelig for å finne andre steder i Norden. På bruket Bø ble det gjort et funn av en dolk som er blitt kalt Rogalands fineste. På Haugske gård er det blitt gjort funn av om lag 250 finere artikler: av disse er ca fintdolker, et slagblad, økseemner også videre. Rundt bruket Bø finnes det en rekke gravfunn fra bronsealderen frem til den yngre steinalder.[3]
