Transperson er en betegnelse for mennesker som ikke opplever samsvar mellom kjønnsidentitet og fødselskjønn. Transperson er et paraplybegrep og omfatter alle de som identifiserer seg med et kjønn som ikke samsvarer med det som ble registrert ved fødsel, det vil si transmenn, transkvinner og ikke-binære personer. Adjektivet for noen som er transperson er transkjønnet, oftest forkortet til trans.[1]Kjønnsinkongruens er en medisinsk diagnose som beskriver manglende samsvar mellom kropp og kjønnsidentitet.
I denne handlingsplanen brukes betegnelsen «transpersoner» om en gruppe av personer som på en eller flere måter bryter med den rådende to-kjønnsmodellen i samfunnet. En typisk definisjon er individer hvis kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk, tidvis eller alltid, skiller seg fra samfunnets normer for kjønn. I internasjonale fagmiljøer
benyttes ofte begrepet «the transgender specter» for å beskrive mangfoldigheten blant mennesker som definerer seg som transpersoner.
Rettskrivning
Formen transperson ble anbefalt av det norske statlige forvaltningsorganet Språkrådet. (Dette framfor transeperson med en ekstra e).[2]
Historie
Svensk og tysk benytter det engelske fremmedordettransgender, men i Norge ønsket man[hvem?] isteden å finne et norsk ord. Man oversatte derfor transgender til transkjønnet.
23. april 2005 skiftet Landsforeningen for transseksuelle navn til Landsforeningen for transkjønnete og vedtok samtidig at den skal bruke begrepet transkjønnet istedenfor transseksuell fordi det handler om kjønnsidentitet og ikke seksualitet.[3]
Det er uenighet om hvilke grupper begrepet transperson omfatter.
Noen personer[hvem?] som gjennomgår kjønnsbekreftende behandling betrakter seg selv kun som kvinner eller menn og identifiserer seg derfor ikke med begrepene transperson eller transseksuell.[trenger referanse] Dette er Harry Benjamin Ressurssenters (HBRS) offisielle syn.[5][trenger bedre kilde]
Rettslig status
Norge er et av få land i verden som har et system med kjønnsbestemt personnummer. Det tredje siste sifferet er partall for kvinner og oddetall for menn. For å kunne registreres som en juridisk fysisk person i det norske folkeregisteret er det et krav om å angi enten mannlig eller kvinnelig kjønn.[6] Barns kjønn fastsettes som regel ved fødsel.[7] Ved uavklart kjønn ved fødsel blir dette utredet innen to uker.[8] Denne sosiale praksisen framstilles med et sosiologisk blikk som at noen "uten kjønnsidetitet er utenkelig og uhåndterlig, både juridisk og sosialt". [9] For en identitet, eller sett med identiteter, som beveger seg utenfor eller mellom de gitte kjønnskategoriene, vil disse kategoriene kunne oppfattes som begrensende, krenkende og uten representasjon.[10][11] I Norge er det ingen krav til medisinsk behandling for å bytte juridisk kjønn.
Regjeringen la 2008 frem «Handlingsplan for bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner».[4]
1.2 Formål og målsettinger
Handlingsplanens overordnede formål er å få slutt på diskrimineringen som lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt) opplever i ulike livsfaser, sosiale sammenhenger og i arbeidslivet, og bidra til bedre levekår og livskvalitet for gruppene.
Personer er blitt dømt for hatkriminalitet mot transpersoner, hvorav noen av tilfellene har ført til dødsfall.[14] I 2001 brukte Dag Øistein Endsjø uttrykket «myndighetenes unnfallenhet» blant annet om angrepet på Desiree Hafstad,[15] hvor «hun fikk knust neseskilleveggen og lekkasjer av væske fra hjernehinnen» (...) « fordi noen ikke likte at hun var transseksuell».[16]
Eivind Rindal (fra LHH) sa i Byavisa i 2013 at «Norge er et av de dårligste landene i den vestlige verden på transrettigheter. Mange land i den tredje verden, som Nepal og Thailand, er også bedre enn oss (...) Transpersoner er mer utsatt for psykiske plager, overgrep og hatkriminalitet i samfunnet». I 2014 skrev Agderposten at «80–90 prosent av lesbiske, homofile og transseksuelle melder ikke fra til politiet om hatkriminalitet».[17]Amnesty Norge sier at «I en undersøkelse foretatt av LHBT-solidaritetsorganisasjonen Lambda Instanbul i 2010 viste at over 89 prosent av de 104 transseksuelle kvinnene som deltok i undersøkelsen sa at de hadde vært offer for fysisk vold i politiets varetekt».[18]
En studie som ble utført av Velferdsforskingsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus konkluderer med at det er utført for lite internasjonal og nasjonal forskning omkring omfanget av vold mot blant annet transpersoner til at man kan foreta en kvantitativ kartlegging.[19]
California innførte i 2014 et forbud mot å bruke ofres seksuelle orientering eller kjønnsidentitet som en formildende omstendighet i drapssaker som ble ført for retten.[20]Gay Panic-[21] og Trans Panic Defense[22] kalles «homopanikk» og «transpanikk»[23] som forsvar.
De viktigste interesseorganisasjonene som bruker begrepet transperson (i den utvidede betydningen av ordet som også omfatter transseksuelle) i Norge er:
Harry Benjamin ressurssenter (HBRS) er ikke en organisasjon for transpersoner, men for personer som søker eller har diagnosen transseksualisme. Harry Benjamin ressurssenter bruker ikke begrepet transperson i noen sammenheng.
Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI).
Prieur, Annick: Iscenesettelser av kjønn: Transvestitter og macho-menn i Mexico by. Pax, Oslo, 1994. ISBN 82-530-1652-2
Almås, Elsa, Benestad, Esben Esther Pirelli: Kjønn i bevegelse. Universitetsforlaget, Oslo, 2001. ISBN 82-15-00076-2
Hansen, Jan-Erik Ebbestad, Møller, Kari: Kjønn – og androgynitet. Gyldendal Fakta, Oslo, 2001. ISBN 82-05-27640-4
Benestad, Esben Esther Pirelli: Transseksualisme – hvor går vi og hvor står vi? Landsforeningen for transseksuelle, Oslo, 2002
Benestad, Esben Esther Pirelli: Transekjønn og diagnoser. Hertervig forlag Stiftelsen psykiatrisk opplysning, Stavanger, 2004. ISBN 82-92023-15-1
Benestad, Esben Esther Pirelli og Almås, Elsa: «De overlevende. Transkjønnete og andre transpersoner.» i Lesbiske og homofile i møte med helse- og sosialtjenesta. Ohnstad, Anbjørg og Malterud, Kirsti (redaktører). Samlaget, Oslo, 2006. ISBN 978-82-521-6574-6, 82-521-6574-5
^Prop. 74 L (2015–2016). Lov om endring av juridisk kjønn Stortinget.no Stortingsproposisjon. Sitat: "4 Gjeldende rett
4.1 Folkeregisterforskriften og dagens praksis for å endre juridisk kjønn
En persons kjønn fastsettes som regel rett etter fødsel og baseres på hva slags ytre kjønnsorgan det nyfødte barnet har. Informasjon om kjønn registreres i Folkeregisteret og fremgår av fødselsnummeret. Det niende siffer i fødselsnummeret er partall for kvinner og oddetall for menn. Dette innebærer at personer som ønsker å endre kjønn i Folkeregisteret, må få nytt fødselsnummer."
^Uavklart kjønn ved fødsel helsenorge.no sitat:Hvordan blir det avklart hvilket kjønn barnet har?
Valg av kjønn gjøres på grunnlag av en bred og omfattende utredning og kunnskap om biologiske og psykologiske forhold som styrer kjønnsutvikling. Det baserer seg ikke utelukkende på utseendet av ytre kjønnsorganer, men også på å avdekke en spesifikk underliggende diagnose.
Utredningen består av vanlig legeundersøkelse og røntgenundersøkelser ut i fra behov. Både de ytre og de indre kjønnsorganene blir grundig undersøkt. Det blir tatt en rekke hormonanalyser (blodprøver), og man undersøker kjønnskromosomer og visse kjente gener som styrer kjønnsutviklingen. Utredningen fører alltid fram til hvilket kjønn barnet har, selv om den underliggende årsaken ikke alltid blir funnet.
Utredningen kan ta opp til 2 uker. I denne tiden er barnet innlagt på sykehuset hvis foreldrene ønsker det.
^Født med ubestemmelig kjønn forskning.no med kilde kjønnsforskning.no
sitat:"– Et barn – eller et menneske for den del – uten kjønnsidentitet er utenkelig og uhåndterlig, både juridisk og sosialt. For staten kan du ikke eksistere uten kjønn, for å få et personnummer og bli registrert som borger må du enten være mann eller kvinne, sier sosialantropolog Marit Vaula Rasmussen."
^Halvt fascinerende, halvt motbydelig på Nitja senter for samtidskunst Morgenbladet.no Thula Kopreitan anmeldelse av utstilling. "I Kim Hankyuls møter mellom tekst og kropp blir trans noe mer grunnleggende enn et kjønnskifte." sitat: Transformasjon blir ofte fremstilt som et ledd imellom to definitive tilstander. I virkeligheten er transformasjon en egen, vedvarende tilstand. Man er i transformasjon slik man er i verden. Det forvirrede mennesket spør: «Men hva er du?» Man får lyst til å svare: «Jeg er blivende. Det samme er du. Og du. Og du.»
^Trans nok: likebehandling nå! foreningenfri.no sitat:«Aller tydeligst kommer forskjellsbehandlingen til uttrykk i lovgivningen, som bare åpner for to juridiske kjønn: kvinne eller mann. Det er lover som tvinger transmenn til å registrere seg som mor til sine barn, og transkvinner til å registre seg som far.
I helsevesenet kommer forskjellsbehandlingen til utrykk ved at det fortsatt settes krav om binær identitet og opplevelse av kjønnsdysfori for å få et behandlingstilbud.»