Triangulering

Triangulering er en prosess for å finne avstanden til et punkt ved å beregne lengden til en av sidene i en trekant, samt de to vinklene mellom linjen og punktet.

Triangulering i GPS

GPS bruker Trilaterering: Triangulering-vs-Trilaterering.

GPS-systemet er satt sammen av 24 satellitter som går i bane ca. 17 060 km over jorden, og gjør det mulig for folk med en GPS-mottaker å finne deres geografiske plassering. Nøyaktigheten varier fra 100 m til 7 m med normalt utstyr. Med militært utstyr er det mulig å få det enda mer nøyaktig; ved målinger brukt av geologer og lignende, er det vanlig å ta et gjennomsnitt av posisjonsbestemmelser over flere timer – i slike tilfeller er det mulig å oppnå en nøyaktighet som kan måles i centimeter. Hele dette systemet baserer seg i all hovedsak på triangulering.

Satellittene er plassert slik at fra enhver plassering på jorden, vil fire satellitter alltid være over horisonten. Hver satellitt inneholder en datamaskin, et atomur og en radio. Satellitten sender kontinuerlig sin endrende posisjon og tid. Det grunnleggende prinsippet for posisjonsbestemmelse med GPS er avstandsmåling til satellitter i kjente posisjoner. Avstandsmålingen gjøres indirekte ved en måling av hvor lang tid signalet bruker fra satellitt til mottaker. Mottakerens posisjon og tid beregnes geometrisk som en romlig tilbakeskjæring fra (minimum) 3 satellitter, der mottakeren befinner seg i skjæringspunktet, og en fjerde satellitt til å korrigere klokkeunøyaktighet. Resultatet blir gitt som lengde- og breddegrader. Hvis signaler fra den fjerde satellitten kan bli mottatt, er det mulig for GPS-mottakeren og også finne altituden. Hvis man beveger seg kan mottakeren også regne ut hastigheten, retning og forventet tid til ankomst på en spesifikk destinasjon. Dette blir blant annet brukt i biler med GPS-navigasjon. I tillegg er GPS i utstrakt bruk blant skip og fly.