«Ulykken i Loen» er en skillingsvise som originalt hadde tittelen «Tror du på de lykkelige dager». Den ble skrevet av Herman Hermani, etter raset som gikk fra Ramnefjell og ned i Loenvannet 13. september 1936. En voldsom flodbølge slo innover grendene Nesdal og Bødalen, og i alt 74 mennesker omkom.
Innspillinger
Teksten
- Ser du fjorden blinke for ditt øye,
kan du se hvor vakker dalen er,
der hvor fjellet skuer mot det høye
lå en gang det hjem vi hadde kjær.
- Alltid har vi elsket dette stedet,
inntil stormen kom den mørke natt,
fjellet bærer merker etter skredet
dalen ligger øde og forlatt.
Ref: Kom la oss bygge opp det gamle hjemmet, jeg skjønner jo at det er det du vil
og jeg vet at vi kan aldri glemme, det er her som vi to hører til.
- Tror du at de lykkelige dager
kunne komme til oss to på ny,
vi skal rydde opp vår gamle hage
tror du fjellet nå vil gi oss ly.
Ref: Kom la oss bygge...osv
Annen tekst med samme navn, ukjent forfatter
- I Loen det hendte en septembernatt blev rammet av naturens dom
og ingen vel ventet så grufull en natt før ulykken plutselig kom.
- Hør dette budskap det lyder så trist det lyder så trist og så tungt.
Der ulykken rammet det knakk som en kvist den rev med seg gammelt og ungt.
- Det braker og buldrer og freser av ras hør løs er nu naturens makt.
Alt i den vei blir nu smadret i knas det er naturens grufulle akt.
- Der mennesker kjempet og slet for sitt brød ved fjellet de ryddet seg hjem.
Der møtte så mange den grusomme død når flodbølgen brølte seg frem.
- Du Loen du var vel så fagert et sted vårt minne om deg blir ei glemt.
O hvor du er savnet din hygge og fred den er nu i ruiner gjemt.
- O broder og rekk nu en kjelpende hånd de trenger all hjelp de kan få,
og vær med å legg nu et trøstende bånd på ulykkens gnagende sår.
- Et tårefyllt øye en sorgtynget sjel det er kanskje alt hva de har
o tenk hvilken møye ja tenk over selv hva naturen giver og tar.
Eksterne lenker
Autoritetsdata
