Umbria er en region i det sentrale Italia. Umbria grenser til Toscana i vest, til Marche i øst og til Lazio i syd.
Geografi
Umbria er den eneste av Italias regioner som hverken har grense mot et naboland eller en kyststripe. Landskapet er dominert av fjell og daler, med Appenninene i øst på grensen til Marche. Italias 4. største innsjø Lago Trasimeno ligger i Umbria.
Historie
Den britiske maleren Turners bilde Utsikt mot Orvieto.
Regionen er oppkalt etter stammen Umbri, som slo seg ned i området på 500-tallet f.Kr. 672 f.Kr. blir ifølge sagnet regna som året da Terni blei grunnlagt. Umbrierne snakka umbrisk, et romansk språk som er i slekt med latin og oskisk språk.
Arkeologiske funn kan tyde på at umbrierne var med på å danne Terramare- og Villanovakulturene i begynnelsen av bronsealderen. Umbrierne skal på denne tida ha erstatta den opprinnelige liguriske bosetningen etter invasjoner fra nordøst. Dersom man ser på hvilken tid umbrierne kom til området og hvor de kom fra, er det mye som tyder på at de er i slekt med akhaierne. Grekerne er etterkommere av akhaierne.
Etruskerne var hovedfienden til Umbri. De invaderte umbriernes områder fra vest, mot nord og øst (fra rundt 700 til 500 f.Kr.) og dreiv etter hvert umbrierne opp i Appenninene. De erobra 300 umbriske byer. Likevel ser det ikke ut til at alle umbriske innbyggere forsvant fra de erobra områda.
Etter at etruskerne forsvant, prøvde umbrierne å hjelpe samnittene i det avgjørende slaget mot romerne (308 f.Kr.). Romerne bygde en festning ved Narni (298 f.Kr.) for å hindre de to folkeslaga i å samarbeide. Det endte med at umbrierne ikke hjalp samnittene i det hele tatt under det store slaget ved Sentinum (295 f.Kr.).
Etter den romerske seieren ved Sentinum, kom gradvis områdene under romersk herredømme. Romerne oppretta noen kolonier (blant dem Spoletium) og bygde veien via Flaminia (220 f.Kr.). Under den andre punerkrigen, invaderte Hannibal området; slaget ved Trasimene blei utkjempa her, men umbrierne kom ikke Hannibal til unnsetning.
Under den romerske borgerkrigen mellom Marcus Anonius og Octavian (40 f.Kr.), valgte byen Perugia å gi sin støtte til Anonius. Følgen blei et totalt nederlag i møte med Octavians styrker.
Den moderne regionen Umbria består av helt andre landområder enn romertidas Umbria (se Romersk Umbria). Det romerske Umbria strakk seg inn i det som i dag er de nordlige områdene av Marche, og til Ravenna. Områdene ved vestbredda av Tiber var ikke med: dermed var ikke Perugia en del av Umbria, da den lå i Etruria og heller ikke Norcia, som lå i Sabine.
Etter Romerrikets fall kjempa østgotere og østromere om makta i regionen. Lombardene grunnla hertugdømmet Spoleto, som dekka store deler av dagens Umbria. Lombardene hadde kontroll over området fra 571 til 1200-tallet. Da Karl den store erobra store deler av de lombardiske kongedømmene i Italia, blei noen deler av de umbriske områdene gitt til paven. Noen byer fikk en form for sjølstyre og var ofte i krig med hverandre. Disse krigene hadde sammenheng med konflikten mellom Kirkestaten og Det tysk-romerske rike, og mellom Welf og ghibellinere.
På 1300-tallet oppstod signorie-herredømmer som gradvis blei underlagt Kirkestaten. Denne styreformen blei delvis beholdt fram til slutten av 1700-tallet. Etter den franske revolusjon og erobringa av Italia, blei Umbria en del av den kortvarige romerske republikken (1798–99), og deretter av Det første franske keiserdømme (1809–1814). I 1860, etter Risorgimento og Piemonte sin utvidelse, blei Umbria en del av Kongedømmet Italia.
Grensene som Umbria har i dag blei fastsatt i 1927, da provinsen Terni blei oppretta og provinsen Rieti blei delt opp innlemma i Lazio.
