Uveitt, også kalt revmatisk øyebetennelse eller regnbuhinnebetennelse, er en såkalt autoimmun sykdom som oppstår når kroppens immunforsvar angriper sitt eget vev som i dette tilfellet er øyets uvea. Uvea består av regnbuehinnen, ciliar legemet og årehinnen. Uveitt oppstår akutt eller kronisk som del av en større systemisk revmatisk sykdom.
Om uveitt
Uveitt kan være akutt og et øyespesifikt engangstilfelle, eller den kan være kronisk og langvarig og da ofte som en del av en større systemisk sykdom, som betyr at den ikke bare involverer øynene, men også andre organer i kroppen. De mest vanlige eksemplene er leddgikt, psoriasisgikt, bekhterevs sykdom, systemisk lupus erythematosus (SLE), crohns, ulcerøs colitt og en rekke andre.
Inflammasjonen kan komme i alle deler av uvea. Symptomene er ofte smerte, rødhet, lyssensitivhet, og nedsatt syn.
I verste fall kan sykdommen føre til blindhet og det hevdes at dette er den tredje største grunnen til at mennesker blir blinde i USA.[2]
Andre komplikasjoner er grå stær, grønn stær, synekier (sammenvoksninger)og macula ødem[3]
Inndeling av uveitt
Uveitt deles inn i flere typer ettersom hvor den sitter i øyet[4]
Fremre uveitt: Inflammasjonen i fremre del av øyet i området mellom hornhinnen og regnbuehinnen og kommer primært fra inflammasjon i regnbuehinnen (også kalt regnbuehinnebetennelse).
Midtre uveitt: Betennelsen rammer den fremre delen av glasslegemet, fremre netthinne og ciliarkroppen.
Posterior uveitt (bakre uveitt): betennelsen rammer bakre del av glasslegemet, netthinnen og/eller årehinnen og blodårene under netthinnen.
Pan uveitt: Når inflammasjonen rammer flere deler av øyet, både fremre, midtre og bakre del.
Behandling
Akutte uveitter behandles med pupille-utvidende (muskarinreseptor antagonister som atropin og cyclopentalat) og steroide dråper (Spersadex osv.). Om dette ikke holder behandles den med perorale steroider som prednisolon. Videre benyttes andre immunosuppressiva som methotrexate, cellcept, sandimmun ciklosporin, remicade, humira osv. om langvarig alvorlig uveitt.
Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.
