I 1940 ble Norge besatt av tyske tropper. Raskt begynte nazifiseringen av de ulike delene av samfunnet, inkludert pressen. Da et medlem av NS ble kommisarisk tilsatt som ny redaktør i Stavanger Aftenblad i 1941, sluttet Sletten i jobben. Han arbeidet deretter som lærer,[2] på deltid, samt i den illegale pressen.[3] Han ble arrestert i Stavanger i juni 1944 og sendt til Grini fangeleir der han satt fram til februar 1945. Han ble deretter sendt til Berg fengsel der han satt inntil frigjøringsdagen 8. mai. Dette skjedde tilfeldigvis på hans egen bursdag.[4]
Karriere
Etter krigen flyttet Sletten tilbake til Stavanger og sin gamle jobb i Stavanger Aftenblad. Han sluttet imidlertid etter et par måneder som en følge av uenigheter etter at Christian S. Oftedal ble ansatt som ansvarlig redaktør.[2] Han ble deretter ansatt i VG en nyetablert avis i Oslo, høsten 1945.[2] Han arbeidet der samtidig som han var redaktør av ukeavisa Norsk Tidend (1946 - 1975). I 1946 ble han valgt som den første lederen i det nyetablerte fagforbundet Norsk Journalistlag, først fram til 1949, deretter også mellom 1952 og 1956.[3] Han var en av organisasjonens fødselshjelpere. I Norsk Presseforbund var han hovedstyrets nestleder mellom 1947 og 1951 og styreleder mellom 1962 og 1971. Han var styremedlem i International Federation of Journalists mellom 1962 og 1964.[2]
Sletten ble ansvarlig redaktør i VG i 1967, og beholdt stillingen inntil pensjonsalderen i 1977.[2] Sletten erstattet Christian A. R. Christensen som ansvarlig redaktør og hadde stillingen sammen med Oskar Hasselknippe, som ble ansatt i stillingen i 1953. Mellom 1969 og 1974 var Arne Bonde en tredje redaktør. Hasselknippe og Sletten ble erstattet av Tim Greve og Andreas Norland.[5] I Slettens redaktørperiode utviklet VG seg til å bli en av landets største aviser etter en tredobling av opplaget.[2] I 1981 ble VG landets største avis målt i opplag etter å ha vokst fra Aftenposten.[5]
