Han omtales som én av «de fire Wang», og han og de tre andre regnes til en gruppe malere som går under tilnavnet «de seks klassiske mesterne» og som alle fokuserte på revitaliseringen av den tradisjonelle malerstil slik som den var utviklet under det sene Ming-dynasti av Dong Qichang (1555–1636) i hans teori om de nordlige og sørlige malerskoler.
Wang Shimin ble viseminister ved Hoffet for de keiserlige offerhandlinger, men trakk seg tilbake etter at Ming-dynastiet falt. Hans families store samling av og hans egen sterke interesse for de tradisjonelle malerstiler gjorde ham til en fremragende kjenner av mestrene fra Song- og Yuan-dynastiene, særlig Huang Gongwangs landskapsmaleristil. Wang Shimin hadde begynt å male i ung alder, og var blitt undervist av mestrene Dong Qichang og Chen Jiru (1558–1639).
Sammen med sin samtidige Wáng Jiàn (1598–1677) var han brennende forkjemper for gjenopptakelsen av arkaiske teknikker under det tidlige Qing-dynasti. Wang Shimin regnes som en av grunnleggerne av «Loudong-skolen», en skoleretning innen kinesisk malerkunst.
Han var bestefar til den yngste av de fire Wanger, Wáng Yuánqí.
