Wei-dynastiet (kinesisk: 魏; pinyin: Wèi, Wade-Giles: Wei; 220–265) var ett av de tre riker som oppstod i Kina da Han-dynastiet falt fra hverandre. Ettersom det også er andre Wei-dynastier og -stater i kinesisk historie, kan man for klarhets skyld omtale dynastiet som «Cao Wei». Kjerneområdene for Wei-riket var på den kinesiske sentralslette. Det omfattet ellers områder som svarer til de nåværende provinser Gansu, Hebei, Henan, Liaoning, Shaanxi, Shandong og Shanxi. Hovedstaden var Luoyang, som forut hadde vært det senere Han-dynastiets hovedstad.
Da det glapp for Han-dynastiets herskere, erobret Cao Cao det nordlige Kina. Han hadde vært kansler for den siste av Han-keiserne, Xian, og ble utnevnt i 213 til fyrste av Wei (魏公; Wèi Gong), og i 216 til prins/konge av Wei (魏王; Wèi Wang).
I 220 døde Cao Cao. Hans sønn og arving Cao Pi etterfulgte ham som konge av Wei og keiserlig kansler, men allerede samme år avsatte han keiser Xian og utropte seg selv til keiser av Wei-dynastiet. De sørlige krigsherreneLiu Bei og Sun Quan avviste dette nokså snart, og begge utropte seg selv til keisere. Liu Bei grunnla i 221Shu Han (Shu-dynastiet) som etter egen selvforståelse var den direkte etterfølger av Han-dynastiet, og Sun Quan grunnla i 222Wu-dynastiet.
Til å begynne med spilte Xiahou- og Cao-familien en viktig rolle i Wei, men etter hvert ble deres makt svekket, mens Sima-familien, som stilte med kansleren, ble stadig mer sentral. Opphavet til denne utviklingen er knyttet til Sima Yi, øverstkommanderende for Wei-hær. Han avverget med hell erobringstoktene fra rikene Wu og Shu; ingen av de fem nordekspedisjonene som Shu-kansler Zhuge Liang stod bak nådde sine mål. I 249 styrtet Sima Yi kansler Cao Shuang og ble selv regent for keiser Cao Mao. Demed la han grunnlaget for Sima-familiens makt.
Wei erobret Shu Han i 263. To år etter erklærte Wei-kansler Sima Yan den siste Wei-keiser Cao Huan for avsatt, og grunnla Jin-dynastiet.
.png){kind=link}