Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

Westland Sea King

«Sea King» omdirigeres hit. Se også den originale modellen Sikorsky SH-3 Sea King
Westland Sea King
Foto: Philip Gabrielsen
Informasjon
RolleMedium transport- og brukshelikopter
ProdusentWestland Helicopters
Første flyvning7. mai 1969; 55 år siden (1969-05-07)
StatusAktiv tjeneste
Brukt avRoyal Navy
Royal Air Force
Royal Australian Navy
Deutsche Marine (Tyskland)
Egypts luftforsvar
Luftforsvaret (Norge)
Indias marine
Produsert1969–1995
Antall produsert344
Utviklet fraSikorsky SH-3 Sea King

Westland Sea King er en lisensbygd versjon av det amerikanske Sikorsky SH-3 Sea King-helikopteret, levert av den britiske flyprodusenten Westland Helicopters. Det britiske helikopteret skiller seg fra den amerikanske versjonen ved at den bruker Rolls-Royce Gnome-motorer. Helikopteret har i tillegg et britiskprodusert anti-ubåtsystem og et fullstendig datastyrt kontrollsystem.

Sea King ble primært konstruert for antiubåtkrigføring, men har av de fleste brukerland (deriblant Norge) blitt benyttet som redningshelikopter. En Sea King-variant ble tilpasset av Westland for å kunne brukes til troppetransport og ble kalt Commando. I britisk tjeneste har helikopteret deltatt i en rekke kriger, blant annet Falklandskrigen, Gulfkrigen, Jugoslavia-krigene, Irak-krigen og Krigen i Afghanistan.

I 2014 var Sea King fortsatt i aktiv tjeneste i Egypt, India, Norge, Storbritannia og Tyskland. Maskinen er ikke lenger i produksjon. Flere av landene har planer om å bytte ut Sea King med nyere helikoptre, som NH90 og AgustaWestland AW101.[1]

Sea King har en maksimal fart på ca. 230 km/t, maksimal flyhøyde på ca. 10 000 fot og maksimal flytid på 5½ time.

Design og utvikling

Opprinnelse

Westland Helicopters hadde en langvarig lisensavtale med Sikorsky om å bygge Sikorsky-helikoptre. Denne avtalen ble utvidet til også å dekke Sikorsky SH-3 Sea King, kort tid etter at dette helikopteret hadde hatt sin første flytur i 1959.[2][3] Westland fortsatte å utvikle Sea King på selvstendig basis og gjorde store endringer. Helikopteret ble utstyrt med mange komponenter fra britiske leverandører, blant annet Rolls-Royce Gnome turboshaft-motorer. Helikopteret fikk også et fullstendig datastyrt kontrollsystem.[4] Forfatterne Jim Thorn og Gerald Frawley uttalte at «til tross for utseendet, er Westland Sea King et svært annerledes helikopter enn Sikorskys».[5]

Westland Sea King HAS.1 helikopter som løfter et Westland Whirlwind HAS.7 ved RNAS Culdrose, 1971
Fire Sea King helikoptre i formasjon ved Prestwick, 1972
Et tysk Sea King redningshelikopter på oppdrag i 2005
Royal Navy Sea King AEW2A i 1998

Mange av forskjellene mellom det Westland-produserte Sea King og det opprinnelige helikopteret var et resultat av helikopteret var tiltenkt nye roller. Mens den amerikanske marinens Sea King var ment å være under taktisk kontroll fra basen, var Royal Navys helikoptre ment å være mer selvstendige og være i stand til å operere alene, eller koordinere med andre fly og overflatefartøy. Dette resulterte i et annet behov for mannskap, og mange av operasjonene ble styrt av en observatør i stedet for piloten. De britiske utgavene ble også utstyrt med en egen søkeradar ombord.[6]

Royal Navy valgte Sea King-helikoptrene for å møte behovet for et ASW-helikopter som kunne erstatte Westland Wessex. De bestilte 60 Sea King SH-3D fra Westland i juni 1966.[7] Prototypen og tre testhelikoptre ble bygget av Sikorsky i Stratford, Connecticut, og sendt til Storbritannia for å være forsøkshelikoptre.[8] Det første SH-3D var i utgangspunktet utstyrt med General Electric T58-motorer. Det ble sendt fra USA og ble fløyet fra kaia på Avonmouth til Yeovil flyplass i oktober 1966. De tre andre ble transportert langs veien fra Avonmouth til Yeovil, der de ble ferdigstilt med britiske systemer og Rolls-Royce Gnome-motorer.[8] Det første Westland-bygde helikopteret, med typenavnet Sea King HAS1, hadde sin første flyvning 7. mai 1969 i Yeovil.[8] De to første helikoptrene ble brukt til forsøk og evaluering av Westland og Aeroplane and Armament Experimental Establishment. Deretter startet produksjonen av Sea King-helikoptrene som skulle leveres til 700 Naval Air Squadron i Royal Navy fra august 1969 og utover.[4]

I 1979 hadde Royal Navy bestilt 56 HAS1 og 21 HAS2. Disse skulle brukes til antiubåtkrigføring, men ble også konfigurert for å kunne brukes til anti-overflatekrigføring.[9] Westland Sea King ble senere oppgradert og tilpasset for flere roller, som førte til at modellene HAS2, HAS5 og HAS6 ble utviklet. De største endringene var en utvidelse av kabinen og oppgraderte motorer.[10]

Commando og videre utvikling

En av de mest modifiserte versjonene var Westland Commando, som ble bygget for Royal Navy.[11][12] Commando hadde kapasitet til å ha 28 fullt utstyrte soldater om bord og ble opprinnelig utviklet for Egypts luftforsvar.[13] Sea King HC4 som ble bygget for Royal Navy, ble utviklet fra en commandoversjon utviklet for det egyptiske luftforsvaret, men med blant annet foldbare rotorblader. HC4 hadde sin første flyvning 26. september 1979. Commando hadde en operativ rekkevidde på opptil 600 nautiske mil og var derfor et viktig våpen i amfibisk krigføring og for å transportere soldater.[13][14] Flere britiske skvadroner har operert Commando-varianten, for eksempel 845 Naval Air Squadron, 846 Naval Air Squadron og 848 Naval Air Squadron. I britisk tjeneste har Sea King HC4 blitt brukt under operasjoner i krigene på Falklandsøyene, Balkan, begge Gulfkrigene, Sierra Leone, Libanon og Afghanistan. De siste årene før de ble pensjonert, ble flere HAS6 ombygd for å brukes til troppetransport, der ASW-utstyret ble fjernet. I 2010 ble det siste av disse tatt ut av tjeneste.[15]

På 1970-tallet gjennomførte Westland British Experimental Rotor Program (BERP) i samråd med Royal Aircraft Establishment. Programmet ble utviklet med bakgrunn i erfaringene med Sea King og førte til nyvinninger i bruk av komposittmaterialer og nytt design til helikopterrotoren. Innledende studier ble utført på aktive Sea King-helikoptre og fant flere fordeler med BERP-rotor som ga lengre levetid og forbedrede aerodynamiske egenskaper. Senere Westland-helikoptre, som for eksempel Lynx og AgustaWestland AW101 Merlin, bruker BERP-rotorer med større ytelse.[16] Westland utstyrte deretter alle nye Sea King-helikoptre med nye komposittrotorer.[17]

Westland har produsert totalt 330 Sea King-helikoptre, og mange har blitt solgt til andre nasjoner.[18] Foruten det norske Luftforsvaret har maskinen blitt kjøpt inn til Indias marine, Deutsche Marine og Royal Australian Navy.[11] Det siste av ASW Sea King-helikoptrene kjøpt inn av Royal Navy ble pensjonert i 2003 og erstattet av AgustaWestland Merlin HM1. Sea King Airborne Surveillance and Control (ASAC)-varianten skal erstattes når de to nye hangarskipene i Queen Elizabeth-klassen innfases.[19] Storbritannia har også planer om å pensjonere HC4 og redningshelikoptrene.[20]

Redningstjeneste

Det første spesialiserte redningshelikopteret, HAR3, ble utviklet for RAF Search and Rescue Force. Det ble satt i tjeneste i 1978 som erstatning for Westland Whirlwind HAR.10.[21] Storbritannia hadde opprinnelig bestilt 15 eksemplarer, men et 16. helikopter ble bestilt kort tid etter jomfruturen. Etter Falklandskrigen i 1982 ble det ble bestilt ytterligere tre eksemplarer som skulle brukes som redningshelikopter på øyene. De ble i første omgang stasjonert på Navy Point på nordsiden av havna i Stanley og senere på RAF Mount Pleasant. I 1992 ble ytterligere seks helikoptre bestilt for å erstatte de siste gjenværende Westland Wessex-helikoptrene. De ble satt i tjeneste i 1996.[21] Disse seks Sea King HAR3A var utstyrt med oppdaterte systemer som digitalt navigasjonssystem og moderne avionikk.[21][22]

Westland produserte også redningshelikoptre for det norske Luftforsvaret, den tyske marinen og det belgiske luftforsvaret.[22] På redningshelikoptrene ble kabinen utvidet med ekstra lengde bak døra. Helikoptrene hadde også oppblåsbare flyteposer, plassert inne i flyets sponsoner, som skulle sørge for bedre flyteevne ved en landing på vann.[22] Det ble også gjort oppgraderinger som tillot bruk av radarvarslere og lastekrok, samt en ny cockpit som var tilrettelagt for bruk av nattbriller.[22]

Sea King i tjeneste

Storbritannia

Falklandskrigen

Sea King ble mye brukt under Falklandskrigen. En rekke helikoptre ble fraktet til kampsonen og opererte fra ulike skip, blant annet HMS «Fearless».[23] De utførte et bredt spekter av oppdrag, alt fra anti-ubåtpatruljer og rekognoseringsflyvninger til transportoppdrag og transport av spesialstyrker.[24] Transporten av soldater og forsyninger, som ble utført med Sea King, har blitt sett på som avgjørende for at den britiske operasjonen ble vellykket.[25] Sea King-helikoptre ble også benyttet til å beskytte den britiske flåten, ved å opptre som lokkeduer mot innkommende Exocet-raketter.[26]

Sea King-helikoptrene som ble brukt som anti-ubåtpatruljer i 820 Naval Air Squadron ble utplassert på HMS «Invincible». Med 11 Sea King HAS., opererte skvadronen som anti-ubåtpatruljer og deltok i redningsoperasjoner, der ett helikopter alltid var i luften for å søke i havoverflaten.[27] 14. juni ble et Sea King HAS.5-helikopter brukt til å fly generalmajor Jeremy Moore til Port Stanley for å godta overgivelsen av argentinske tropper på øya.[27] Skvadronen var ute på tokt 1 650 ganger i løpet av den ti uker lange krigen.[27] To Sea King HAS.2A fra 824 Naval Air Squadron ble stasjonert på RFA «Olmeda» for å brukes til å fly forsyninger til andre skip på vei sørover og senere til anti-ubåtpatruljering.[27] Det ble også utplassert tre Sea King HAS.2A på RFA «Fort Grange», som ble brukt til å transportere til sammen 2000 tonn forsyninger.[27]

Royal Navy SAR Sea King
Royal Navy Sea King HAS.6 under avgang fra HMS «Illustrious» i 2002
Australske Sea King-helikoptre om bord på HMAS «Melbourne» i 1980
En australsk Sea King under landing på dekket til USS Tortuga, 2007

825 Naval Air Squadron ble opprettet i forbindelse med krigen og hadde da 10 Sea King HAS.2, som var modifisert for å kunne yte støtte til bakkestyrkene.[27] Anti-ubåtutstyret ble fjernet og helikoptrene ble utstyrt med vanlige seter for å kunne transportere soldater.[27] To helikoptre ble utstasjonert på RMS «Queen Elizabeth 2» og ble senere brukt for å flytte tropper fra «QE2» til andre skip. Resten ble brukt for å flytte soldater rundt på de forskjellige øyene.[27] Ni helikoptre fra 826 Naval Air Squadron ble stasjonert ut på HMS «Hermes» for å utføre kontinuerlige anti-ubåtpatruljer.[27] Fra det tidspunkt «Hermes» forlot Ascension i april og fram til den argentinske overgivelse, hadde skvadronen minst tre helikoptre kontinuerlig i luften for å beskytte flåten.[27]

23. april 1982 måtte et Sea King HC4, som var stasjonert på HMS '«Hermes», nødlande under en forsyningstransport.[28] 12. mai styrtet en Sea King som var stasjonert på samme sted i havet på grunn av en defekt høydemåler; hele mannskapet ble reddet.[27] 19. mai 1982 styrtet et Sea King da det var i ferd med å lande på HMS «Intrepid», under en transport av SAS-soldater.[29] Tjueto personer ble drept og ni overlevde. Fuglefjær ble senere funnet i vraket, noe som tyder at en fuglekollisjon var årsak til ulykken. Årsaken ble aldri formelt bekreftet.[27] SAS mistet 18 soldater i ulykken, som er det høyeste antall drepte på én dag siden andre verdenskrig.[30]

Golfkrigen

Under Gulfkrigen i 1991 ble Sea King fra koalisjonsstyrkene Canada, Storbritannia og USA brukt mot Saddam Husseins regime i Irak.[31] På grunn av trusselen om mulig bruk av eventuelle irakiske masseødeleggelsesvåpen, var det vanlig praksis for mannskapene om bord å bruk helt lukkede ABC-drakter.[32] Britiske Sea King helikoptre ble primært brukt til transportoppdrag mellom forskjellige skip.[33] Seks Sea King Mk4-helikoptre fra 845 Naval Air Squadron og seks fra 848-skvadronen ble brukt for å støtte bakkestyrkene og hadde tidligere blitt ombygd til formålet.[34]

Etter at kampene var slutt forble Sea King-helikoptrene utstasjonert i området for å hjelpe til å flytte flyktninger ut av konfliktområdet og til flyktningleirene, samt å fly personer fra nærområdet til sine hjemsteder.[35]

Jugoslavia-krigene

Sea King ble brukt aktivt under FNs intervensjon i Bosnia. Sea King-helikoptre fra 845 Naval Air Squadron ble sendt til regionen mot slutten av 1992 som svar på den økte spenningen i regionen.[36] De utførte ulike logistikk- og transportoppdrag, som reposisjonering av L118 Light Gun rundt i regionen og i evakueringen av sårede. 24. mars 1993 ble franske Aerospatiale Puma og Sea King HC4-helikoptre beskutt under en flytur etter at de hadde tatt av fra en improvisert landingssone og forsøkte å etablere en luftevakueringsrute til en FN-erklært sikker sone. Ytterligere to Sea King ankom området for å evakuere skadde FN-soldater for å fly disse til den bosniske byen Tuzla, der de igjen ble beskutt mens de losset av skadde.[37]

Under NATOs intervensjon i Kosovo ble Sea King-helikoptre fra 814 Naval Air Squadron brukt til patruljering i Adriaterhavet og var stasjonert på blant annet hangarskipet HMS «Invincible».[38] Sea King ble også mye brukt til transportoppdrag under forberedelsene til bakkeinvasjonen i Kosovo.[39]

2000-tallet

I 2000 deltok Sea King HC.4 fra 846 NAS under Operation Palliser i Sierra Leone.[40]

Under invasjonen av Irak i 2003 ble flere Sea King ASaC7 fra 849 NAS operert fra HMS «Ark Royal». 22. mars 2003 kolliderte to AEW Sea King fra 849 NAS over Persiabukta, noe som førte til at syv personer omkom. En rapport fra kollisjonen førte til at Sea King-helikoptre fra da av ble utstyrt med nattbriller, bedre sikkerhetsutstyr ombord og endringer i prosedyrer for bruk av radar i mørket.[41][42]

I juli 2006 ble Sea King HC.4-helikoptre utstasjonert på RNAS Yeovilton, midlertidig utplassert til Kypros for å bistå i Operation Highbrow og evakueringen av britiske borgere fra Libanon.[43]

Fram til oktober 2011 ble Sea King benyttet i krigen i Afghanistan, før den ble erstattet av AgustaWestland AW101 Merlin. Der ble den benyttet som transporthelikopter for ISAF-styrkene.[44] Mellom april 2009 og juli 2011 utførte Sea King-helikoptre stasjonert ved Camp Bastion over 1000 operative oppdrag.[45]

RAF Search and Rescue

Per 2006 var opp til 12 HAR3/3As spredt over hele Storbritannia, mens ytterligere to HAR3s var stasjonert på Falklandsøyene med 24-timers beredskap.[21] Noen av HAS5 ASW-variantene til Royal Navy ble ombygd til redningshelikoptre og ble satt i tjeneste hos 771 Naval Air Squadron, RNAS Culdrose og HMS Gannet SAR Flight på Glasgow Prestwick lufthavn i Skottland. Per 2009 er de forventet å forbli i tjeneste frem til 2018.[20] Både Prins Andrew og Prins William av Storbritannia har tjenestegjort i Sea King-redningshelikoptre.[46]

Airborne early warning

Royal Navys airborne early warning (AEW)-evne ble kraftig svekket etter at flyet Fairey Gannet ble pensjonert i 1978. Under Falklandskrigen førte mangelen av et AEW-system til at en rekke krigsskip ble senket og at mange liv gikk tapt.[47] Den foreslåtte flåtedekningen til RAF Shackleton AEW.2 var for passiv og for langt unna til å være anvendelig. Følgelig ble to Sea King HAS2 bygget om i 1982, med en Thorn-EMI ARI 5930/3-vannsøkeradar festet til skroget på en svingarm og beskyttet av en oppblåsbar kuppel.[47] Denne kunne senke radaren under flyging og heve den før landing. Prototypene, kalt HAR2 (AEW), var begge klare til å fly på 11 uker og ble stasjonert på HMS «Illustrious», som tjenestegjorde på Falklandsøyene etter de verste kamphandlingene.[48] Ytterligere syv HAS2s ble modifisert og omdøpt til AEW2. Disse ble satt i operativ tjeneste i 1985 og ble utstasjonert i 849 Naval Air Squadron. Fire Sea King HAS5 ble senere omgjort til AEW-helikoptre som AEW5, slik at det totalt var 13 AEW Sea King.[47]

Oppgraderingsprogrammet Prosjekt Cerberus førte til en ombygging av Sea King AEW-flåten fra 2002 med et nytt oppdragssystem, basert på den forbedrede vannsøkeradaren 2000AEW.[47] Denne versjonen ble først kalt Sea King AEW7, men ble senere omdøpt til ASaC7 (Airborne Surveillance and Control Mk.7). Sea King ASaC7 skulle påvise lavtflyvende jagerfly, i tillegg til å bidra med avskjærings- og angrepskontroll. Sammenlignet med tidligere versjoner gjorde den nye radaren ASaC7 det mulig å spore opptil 400 mål samtidig, i stedet for den tidligere grensen på 250 mål.[49] Effektiviteten til AEW7 økte kraftig etter at datalinken Link 16 ble satt på, noe som medførte at innsamlet radarinformasjon kunne analyseres og sendes videre til flere andre i det samme området.[47]

ASaC7 vil forbli i tjeneste inntil de erstattes som en del av FOAEW-programmet, som vil utstasjoneres på Storbritannias fremtidige hangarskip i Queen Elizabeth-klassen.

Australia

I 1974 kjøpte Australia inn 12 Westland Sea King Mk 50-helkoptere som skulle fungere som en anti-ubåtressurs. Sea King-helikoptrene erstattet i det påfølgende året Westland Wessex HAS31 som var stasjonert på hangarskipet HMAS «Melbourne».[50] I starten var de australske Sea King-helikoptrene plaget av en rekke ulykker. I perioden oktober 1975 til mai 1979 havarerte fire helikoptre, de fleste på grunn av oljelekkasje i hovedgirkassen.[51][52]

De australske Sea King-helikoptrene hadde lignende avionikk som Sea King HAS.1, og samme ARI 5995-søkeradar. De hadde derimot amerikansk Bendix AN/ASQ-13A-dippingsonar i stedet for Plessey-sonaren, som de britiske Sea King-helikoptrene bruker. De hadde også kraftigere motorer som ga forbedret hoverytelse i høy temperatur.[53] Australias Sea King-helikoptre tilhørte 817 Squadron på HMAS «Melbourne», før hangarskipet ble pensjonert og tatt ut av tjeneste. Ettersom Sea King var for stor til å operere ut fra fregattene i Adelaide-klassen, ble 817 Squadron deretter tvunget til å operere fra baser på land. Australia sluttet å bruke Sea King til anti-ubåtoppdrag i 1990.[54]

I løpet av Irak-krigen i 2003 ble Sea King mye brukt til logistikkoppdrag, som for eksempel den første levering av humanitær hjelp til den irakiske hovedstaden, Bagdad.[55] I kjølvannet av jordskjelvet og tsunamien i Indiahavet 2004 spilte australske Sea King-helikoptre en stor rolle i nødhjelpsarbeidet i Aceh-provinsen i Indonesia, og leverte medisinsk personell og forsyninger fra den australske marinens skip. Det siste store oppdraget som ble gjennomført før helikoptrene ble pensjonert var under flommen i Australia desember 2010 og januar 2011, der Sea King ble benyttet som redningshelikopter i regionen og til nødhjelpsleveranser til de oversvømte områdene.[56]

Utskifting av Sea King-flåten til Fleet Air Arm ble gjennomført raskere enn opprinnelig planlagt etter at et Sea King-helikopter styrtet under et humanitært hjelpeoppdrag i Indonesia i april 2005, der ni personer omkom. Undersøkelser avdekket alvorlige feil i Sea King-helikopterets mekaniske kontrollsystem som følge av manglende vedlikehold.[57] I mai 2007 ble de seks gjenværende Sea King-helikoptrene satt på bakken i to måneder på grunn av manglende reservedeler.[58]

1. september 2011 kunngjorde den australske forsvarsmateriellministeren Jason Clare at Sea King-helikoptrene ville bli pensjonert i desember 2011, etter å ha fløyet i overkant av 60 000 timer.[59] Avskjedsferden ble gjennomført 15. desember 2011, da tre Sea Kings fløy over Sydney Harbour, videre til Canberra og passerte over Lake Burley Griffin og Australian War Memorial, før de landet på Nowra. Den 16. desember 2011 ledet sjefen for det australske sjøforsvaret den seremonielle nedleggelsen av 817-skvadronen NAS Nowra. Fem av de pensjonerte helikoptrene ble lagt ut for salg.[56][60] Sea King ble erstattet med MRH 90.[58]

India

Indisk Sea King, på helikopterdekket på museumsskipet INS «Vikrant»
Indian Navy Sea King Mk.42B på INS «Mumbai» ved Portsmouth, Storbritannia, i 2005

Etter den indisk-pakistanske krigen i 1965 kjøpte Pakistan større og moderne ubåter med langtrekkende torpedoer. Som svar på dette valgte India å anskaffe seks Sea King-helikoptre av typen MK42 fra Storbritannia i 1969. Kjøpet omfattet også levering av torpedoer som kan slippes fra lufta til bruk mot ubåter. Leveringen av helikoptrene begynte noen måneder før den den indisk-pakistanske krigen i 1971.[61] På grunn av manglende trening på de nye helikoptrene, ble Sea King lite brukt under krigen. I november 1971 hadde flybesetningen fått nok erfaring til at helikoptrene kunne brukes anti-ubåtoperasjoner.[62] Hangarskipet INS «Vikrant» ble ombygd i årene 1972–1974 for å tilpasses Sea King-operasjoner, som ble skipets primære anti-ubåthelikopter.[63]

Tidlig på 1960-tallet ble India og Storbritannia enige om produksjonen av fregatter i Leander-klassen. Fregattene, som i India ble hetende Nilgiri-klassen, ble i utgangspunktet utstyrt med Aerospatiale Alouette III-helikoptre. Dette helikopteret hadde mye dårligere anti-ubåtkapasitet sammenlignet med Sea King. Nilgiri-klassefregattene ble derfor utstyrt med Sea King-helikoptre, etter at Canada tidligere hadde utstasjonert Sikorsky CH-124 Sea King på tilsvarende store fregatter.[64][65] Det viste seg etter hvert å fungere dårlig å betjene Sea King fra umodifiserte fregatter, noe som førte til at de to siste skipene i Nilgiri-klassen ble utstyrt med et forstørret helikopterdekk og hangar. Dette krevde at skipets Limbo anti-ubåtbombekastere måtte fjernes.[65][66][67] Utover de opprinnelige seks helikoptrene som ble kjøpt i 1971, valgte India å kjøpe ytterligere seks Mk42 i 1974, og tre nye i 1980. Disse tre hadde blitt særskilt modifisert for å operere fra dekket av de ombygde fregattene i Nilgiri-klassen og fikk modellkoden Mk42A.[68]

For å erstatte fregattene i Nilgiri-klassen, startet India utviklingen av en ny fregatt basert på Leander/Nilgiri, bare større. Det resulterte i Godavari-klassen, også kjent som Prosjekt 16, som kunne operere to Sea King-helikoptre samtidig.[65][69]

I 1982 undertegnet India en kontrakt om å kjøpe flere Sea King Mk42B, en oppgradert variant for å utføre allsidige sjømåls- og anti-ubåtoppdrag, etter en anbudskonkurranse mot Aerospatiale Super Puma.[70] Disse helikoptrene skulle opereres fra fregattene i Godavari-klassen og erstatte de eksisterende Sea King-helikoptrene.[65] En gruppe indiske ingeniører ble sendt til Storbritannia for å bidra til å utvikle avionikken i Mk42B. Det ble gjort store endringer, slik som en helt ny avionikk, bruk av komposittmaterialer i hele skroget og i rotorbladene, samt integrering av Sea Eagle-missilet, som hadde blitt kjøpt fra Storbritannia i 1983.[70][71] Mellom 1988 og 1992 ble det levert totalt 20 Sea King Mk42B til den indiske marinen.[72]

Seks Sea King Mk42C, beregnet for troppetransport, ble også anskaffet i 1987.[73] Den indiske marinen vurderte egentlig å skaffe seg nye AEW Sea King, med modellkoden Mk42D. Dette ble imidlertid ansett for å være for dyrt, og India kjøpte i stedet inn russiske Kamov Ka-31.[74] Det indiskproduserte HAL Dhruv var opprinnelig tiltenkt å erstatte Sea King som ASW-helikopter, men ble i 2000 vurdert som uegnet til oppgaven. Den indiske marinen var misfornøyd med utformingen av mekanismen til de sammenleggbare rotorbladene og med vedlikeholdsprogrammet til Dhruv.[75][76]

I mai 1998 vedtok USA sanksjoner mot India, som en del av den internasjonale reaksjonen mot en rekke atomprøvesprengninger som India gjennomførte. I 2009 førte disse sanksjonene til at Indias Sea King-helikoptre ble satt på bakken, fordi India ikke kunne kjøpe noen USA-produserte reservedeler til helikoptrene. Westland overholdt også sanksjonene ved å nekte å vedlikeholde noen amerikanskproduserte komponenter.[77] Et begrenset antall Sea King-helikoptre ble holdt i drift ved å ta deler fra andre eksemplarer og produksjon av enkelte komponenter fra Hindustan Aeronautics Limited (HAL). I desember 2000 opphevet president Bill Clinton noen av sanksjonene.[78] På slutten av 2000-tallet undertegnet HAL og AgustaWestland en avtale om å felles opprettholde og utføre oppgraderinger til Indias flåte av Sea King-helikoptre.[79]

Norge

Utdypende artikler: Redningshelikoptertjenesten og NAWSARH-prosjektet

Luftforsvarets Sea King Mk43B
Tysk Mk.41 på RIAT 2010.
Egyptisk Commando Mk 1 i juni 1980

Justisdepartementet eide 12 Mk43B Sea King-helikoptre[80], som ble operert av Luftforsvarets 330 skvadron. Helikoptrene ble brukt til rednings- og luftambulanseoppdrag og styres av Hovedredningssentralen.

Norge vedtok å anskaffe redningshelikoptre etter at danskebåten MF «Skagerak» forliste på tur mellom Kristiansand og Hirtshals i 1966. Norge hadde da ikke redningshelikoptre og måtte få bistand fra et dansk Sikorsky S61A-helikopter som Danmark hadde kjøpt året før.[81] Redningshelikopteret ble sett på som uvurderlig i redningsarbeidet og alle de 144 om bord ble berget. Daværende sjef for Luftforsvaret, Wilhelm Mohr, fikk på bakgrunn av ulykken ansvaret for å anskaffe redningshelikoptre til Luftforsvaret av forsvarsminister Otto Grieg Tidemand.[82] Kravet til det nye redningshelikopteret var det det måtte kunne fly i 110 knop, ha plass til 20 personer og kunne nå 300 nm ut fra land. Redningshelikoptertjenesten skulle fordeles på fire baser.

10 stk Westland Sea King MK43B-helikoptre ble så anskaffet i 1972. To skrog gikk siden tapt, og ble erstattet i 1978 og 1992.[83] Ytterligere to stk ble kjøpt inn i 1996, så totalantallet siden da har vært 12.

Sea King ble tatt i bruk i redningshelikoptertjenesten i mai 1973 og var opprinnelig stasjonert på Bodø hovedflystasjon, Ørland hovedflystasjon, Sola flystasjon og Stasjonsgruppe Banak. I 1997 gjennomførte skvadronen 237 redningsoppdrag og 747 luftambulanseoppdrag. Fra 1995 til 1998 var ett helikopter stasjonert på Ålesund lufthavn, Vigra, og siden 1999 var en maskin stasjonert på Rygge flystasjon.[84] Ett helikopter var også stasjonert på Florø lufthavn fra 2009.[85]

I 2023 ble Sea King erstattet av AgustaWestland AW101, i norsk tjeneste benevnt SAR Queen. I løpet av sin tjeneste har Sea King løst over 45 000 oppdrag.[86]

Tyskland

Den tyske marinen bestilte 22 Sea King Mk.41 20. juni 1969 for å erstatte flybåten Grumman Albatross som redningsfarkost. Dette var det første Sea King-helikopteret som ble solgt til et annet land enn Storbritannia og var det første dedikerte redningshelikopteret, med en forstørret kabin og drivstofftank. De tyske Sea King-helikoptrene hadde samme radar og navigasjonsutstyr som HAS.1, men ble ikke utstyrt med sonar.[87] De 22 helikoptrene ble levert mellom april 1973 og september 1974, og ble en del av Marinefliegergeschwader 5 (MFG 5) (Den marine luftvinge 5). Et ekstra Sea King ble levert i april 1975 som erstatning for et helikopter som ble ødelagt i storm.[88][89] De gjenværende helikoptrene ble oppgradert mellom 1986 og 1988 med en Ferranti Seaspray-radar i nesekuppelen, for å gjøre dem i stand til å frakte Sea Skua-sjømålsmissiler.[88]

De 21 gjenværende helikoptrene skulle gjøre oppdrag som redningsarbeid, transport, katastrofehjelp, taktisk land-sjøtransport, evakuering, overvåking, rekognosering og marin støtte. Hovedbasen er på Kiel lufthavn, men det er også helikoptre fast stasjonert på flyplassene i Rostock og på Helgoland, samt enkelte ganger i Borkum. Helikoptrene skal etter planen erstattes av NH-90.[89]

Andre land

Egypt er også en stor operatør av Sea King, med mange ulike varianter som brukes til en lang rekke formål. I tillegg til å operere ASW Sea King som brukes til å patruljere kystnære områder,[90] har Egypt anskaffet en transportversjon av Sea King, markedsført av Westland som Commando. De har i tillegg en VIP-variant.[91][92] Landet har også kjøpt inn en versjon tilpasset elektronisk krigføring med sofistikerte jammingsystemer ombord.[93] Per 2011 er 23 Sea King- og Commando-helikoptre i tjeneste i Egypt.[94]

Qatars luftforsvar opererer også Sea King Commando som er utstyrt for å transportere bakkestyrker. De har også et helikopter som er utstyrt for VIP-transport.[95][95] Noen av Qatars Sea King-helikoptre fungerer som anti-overflatehelikoptre og kan utstyres med to Exocet sjømålsmissiler.[93]

Pakistans marine fikk levert seks Sea King Mk.45 i 1975, en variant basert på den britiske marines Sea King HAS.1. Den tjenestegjorde i en kombinert anti-ubåt- og anti-overflaterolle, og var utstyrt med Exocet-missiler, som et alternativ til den vanlige antiubåtvåpenutrustningen med fire Mark 44 eller Mark 46 torpedoer. Ett av Pakistans Sea King-helikoptre styrtet i en ulykke i februar 1986, og ble erstattet av en HAS.5, med typenavn Mk.45C, som ble kjøpt av Storbritannia i januar 1989.[80][96] Pakistans Sea King-helikoptre ble pensjonert i desember 2011.[97]

Belgias luftforsvar kjøpte inn fem Sea King-helikoptre som skulle fungere som redningshelikoptre og som ble levert i 1976.[53]

Versjoner

Royal Navy Sea King AEW.2A på tur å ta av fra hangarskipet HMS Illustrious'; en BAe Sea Harrier FA.2 rett før landing i bakgrunnen, mai 1996
Sea King HAS.6 på HMS Invincible i 2004
RAN Sea King Mk50, Shark 09, under avgang fra HMAS Melbourne, 1980
Belgisk Sea King Mk.48
RAF Sea King HAR.3 redningshelikopter på 2010 RIAT
Sea King HAS.1
Den første anti-ubåtversjonen laget for den britiske marinen, med Gnome H.1400-motorer, en fem-bladers halerotor, en Plessey Type 195-sonar og en MEL ARI 5995-radar i ryggradomen.[98] Westland Sea King HAS.1 fløy for første gang 7. mai 1969.[99] Det ble bygget 56 eksemplarer, hvorav mange senere ble konvertert til HAS.2.[98]
Sea King HAS.2
Oppgradert anti-ubåtversjon laget for den britiske marinen, som er basert på den australske Mk 50. Den har kraftigere Gnome H.1400-1-motorer, seksbladers halerotor og oppgradert avionikk, med nye Type 2069-sonarer, og forbedret navigasjon- og kommunikasjonsutstyr. Det ble bygget 21 helikoptre, i tillegg til at noen ble konvertert fra HAS.1.[100] Noen ble senere konvertert til AEW-bruk.
Sea King AEW.2
Versjonen består av eksemplarer som er konvertert fra Sea King HAS.1 eller HAS.2, og ble konvertert etter at britene oppdaget at de manglet AEW-evne under Falklandskrigen. Utstyrt med Thorn EMI-vannsøkeradar i oppblåsbar radom, men er uten sonar. AEW.2 hadde normalt et mannskap på tre person (pilot og to observatører), i stedet for ASW Sea King, som hadde et mannskap på fire personer. Ni helikoptre ble konvertert til AEW.2.[101]
Sea King HAR.3
Redningshelikopter bygget for det britiske luftforsvaret. Den er bygget med større og lengre kabin, ekstra drivstoffkapasitet og flere observasjonsvinduer. 19 eksemplarer ble bygd.[102]
Sea King HAR.3A
Forbedret redningsversjon av Sea King HAR.3 bygget for det britiske luftforsvaret. Utstyrt med oppgradert avionikk. Seks bygget.[102]
Sea King HC.4 / Westland Commando
Commando angreps- og nyttetransportversjon som er bygd for den britiske marinen, med forenklet understell og forlenget kabin. Har kapasitet til å transportere 28 fullt utstyrte soldater. 42 bygget.[103]
Sea King HC.4X
Ett helikopter bygget, som hadde sin første flygning 10. april 1989 for Empire Test Pilots' School.[104]
Sea King Mk.4X
To helikoptre basert på HC.4 for forsøks- og testindivider ved Royal Aircraft Establishment på Farnborough. Utstyrt med ulike nese- og/eller ryggsensorinstallasjoner.[103]
Sea King HAS.5
Oppgradert versjon beregnet for antiubåtkrigføring, som er bygd for den britiske marinen. Versjonen har MEL ​​Super-søkeradar med lengre rekkevidde, forstørret ryggradom og ny AQS902-akustisk behandlingssystem som kan bruke sonarbøyer. Den ble satt i tjeneste i juni 1981. Det ble bygd 30 helikoptre, i tillegg til at om lag 55 eksemplarer ble konvertert fra tidligere versjoner.[105] Noen ble senere konvertert til HAR.5-redningshelikoptre.
Sea King HAR.5
Konvertert versjon av HAS.5 til bruk som redningshelikopter, som ble bygd for den britiske marinen. Versjonen er utstyrt med sjøsøkeradar, men har ikke ASW-utstyr.[106]
Sea King AEW.5
Fire Sea King HAS.5 ble konvertert til AEW-helikoptre for den britiske marinen.[47]
Sea King HU.5
HAS.5 ASW-helikoptre som var til overs og konvertert for å brukes som transporthelikoptre av for den britiske marinen.
Sea King HAS.6
Oppgradert anti-ubåtversjon bygget for den britiske marinen. Den er utstyrt med forbedret avionikk, med ny sonarprosessor, bedre taktiske skjermer og bedre kommunikasjonsutstyr. Det ble bygd fem eksemplarer, i tillegg til at noen ble konvertert fra andre versjoner.[107]
Sea King HAS.6(CR)
Fem HAS.6 ASW-helikoptre ombygd for å brukes til transportoppdrag for den britiske marinen. Den siste av marinens HAS.6 (CR)-helikoptre ble pensjonert fra 846 NAS, 31. mars 2010.[15]
Sea King ASaC7
Oppgradert AEW2/5 for den britiske marinen med Searchwater 2000AEW, for å erstatte den originale vannsøkeradaren.[47]
Sea King Mk.41
Redningshelikopterversjon av Sea King HAS.1 bygget for den tyske marinen, med lengre kabin. Det ble bygd 23 individer, som ble levert mellom 1973 og 1975. Totalt 20 ble oppgradert fra 1986 og utover, med ekstra Ferranti Seaspray-radar i nesen og ble utrustet med fire Sea Skua-sjømålsmissiler.[88]
Sea King Mk.42
Anti-ubåtversjon av Sea King HAS.1 bygget for den indiske marinen. 12 bygd.[108]
Sea King Mk.42A
Anti-ubåtversjon av Sea King HAS.2 bygget for den indiske marinen, utstyrt med haul-downsystem for å kunne opereres fra små skip. Tre bygd.[109]
Sea King Mk.42B
Flerbruksversjon som ble bygd for den indiske marinen. Den er utstyrt for anti-ubåtkrigføring, med sonar og avansert avionikk, og med to Sea Eagle-raketter. 21 bygget (ett styrtet før levering).[109]
Sea King Mk.42C
Rednings- og transportversjon bygd for den indiske marinen med Bendix-søkeradar montert i nesen. Seks bygget.[109]
Sea King Mk.43
Redningshelikopter basert på Sea King HAS.1, som ble bygget for Luftforsvaret, med forlenget kabin. 10 bygd.[80]
Sea King Mk.43A
Oppgradert versjon av Sea King Mk.43 bygd for Luftforsvaret, med flyskroget til Mk.2 og med samme motorer som Mk.1. Et eneste eksemplar bygd.[80]
Sea King Mk.43B
Oppgradert versjon av Sea King Mk.43 bygd for Luftforsvaret. Oppgradert med ny avionikk, som MEL-sjøsøkeradar, værradar i nesen og FLIR-turret under nesen. Tre nybygd, pluss noen oppgraderte individer av gjenværende Mk.43- og Mk.43A-helikoptre.[80]
Sea King Mk.45
Anti-ubåt og anti-skipsversjon av Sea King HAS.1 bygd for den pakistanske marinen. Bygd for å kunne utrustes med Exocet-sjømålsmissil. Seks bygget.[80]
Sea King Mk.45A
Et tidligere Sea King HAS.5-helikopter fra den britiske marinen, som ble solgt til Pakistan.[90]
Sea King Mk.47
Anti-ubåtversjon av Sea King HAS.2 bygd for den egyptiske marinen. Seks eksemplarer bygd.[90]
Sea King Mk.48
Redningshelikopter bygd for det belgiske luftforsvaret. Flyskroget et likt HAS.2, men har en utvidet kabin. Fem eksemplarer bygd og levert 1976.[53]
Sea King Mk.50
Multirolleversjon bygget for den australske marinen, og er lik HAS.2. 10 eksemplarer bygd.[53]
Sea King Mk.50A
To forbedrede Sea King-helikoptre ble solgt til den australske marinen som en del av en ekstra bestilling i 1981.[110]
Sea King Mk.50B
Oppgradert multirolleversjon bygget for den australske marinen.
Commando Mk.1
Minimum endret angreps- og nyttetransportversjon, som er bygd for det egyptiske luftforsvaret. Den har forlenget kabin, men med samme sponsoner med flyteredskaper;[110] fem bygget.[92]
Egyptisk Commando Mk 2 i 1985
Commando Mk.2
Forbedret angreps- og nyttetransportversjon bygd for det egyptiske flyvåpenet. Den er utstyrt med kraftigere motorer, ikke-sammenleggbare rotorer, men uten understellsponsoner og flyteredskaper. 17 bygd.[91]
Commando Mk.2A
Angreps- og nyttetransportversjon bygd for Qatars luftforsvar og er nesten identisk med den egyptiske Mk.2. Tre bygd.[95]
Commando Mk.2B
VIP-transportversjon av Commando Mk.2 bygd for det egyptiske luftforsvaret. To eksemplarer bygd.[95]
Commando Mk.2C
VIP-transportversjon av Commando Mk.2A for Qatars luftforsvar. Ett eksemplar bygd.[95]
Commando Mk.2E
Versjon for elektronisk krigføring bygd for det egyptiske luftforsvaret. Den er utstyrt med integrert ESM- og jammingsystem, med lukkede antenner på siden av skroget. Fire eksemplarer bygd.[93]
Commando Mk.3
Versjon for anti-skipskrigføring bygget for Qatars luftforsvar, utstyrt med ryggradom og kan frakte to Exocet-raketter. Åtte eksemplarer bygd.[93]

Spesifikasjoner

Projektdiagram av SH-3 Sea King.

Data hentet fra Omnifarious Sea King[111]

  • Mannskap: To til fire, avhengig av oppdragstype
  • Lengde: 17,02 m[112]
  • Rotordiameter: 18,90 m
  • Rotorflate: 280 m²
  • Høyde: 5,13 m
  • Vekt (tom): 6 387 kg
  • Maks startvekt: 9 707 kg

Ytelse

  • Motorer: 2 Rolls-Royce Gnome H1400-2 turboshaft, 1 660 hk (1 238 kW) hver
  • Propeller: Fembladers rotor
  • Toppfart: 208 km/t
  • Rekkevidde: 1 230 km
  • Klatreevne: 2 020 fot/min (10,3 m/s)

Referanser

  1. ^ «World Air Forces 2014» (PDF). Flightglobal Insight. 2014. Besøkt 25. september 2014. 
  2. ^ James 1991, s. 377–378.
  3. ^ Uttley 2001, s. 206.
  4. ^ a b McGowen 2005, s. 119.
  5. ^ Thorn og Frawley 1998, s. 164.
  6. ^ Lake 1996, s. 114–115.
  7. ^ Air International mai 1981, s. 215.
  8. ^ a b c Howard et al. 2011, s. 229–230.
  9. ^ Hewish 1979, s. 76.
  10. ^ McGowen 2005, s. 119–120.
  11. ^ a b McGowen 2005, s. 120.
  12. ^ Air Forces, May 2012, s.6, Key Publishing, ISSN 0955 7091
  13. ^ a b McGowen 2005, s. 120, 126.
  14. ^ "Westland – Sea King/Commando." Flight International, 3. august 1985, s. 42.
  15. ^ a b Allen, Peter. "UK RN retires final Commando Sea King Mk 6CR." Jane's Defence Weekly, Volume 47, Issue 2, 2. juni 2010, s. 33.
  16. ^ Bud and Gummett 2002, s. 75–79.
  17. ^ "Westland – Sea King." Flight International, 1. august 1987, s. 34. Besøkt 19. april 2012.
  18. ^ McGowen 2005, s. 126.
  19. ^ Beedall, Richard. "Maritime Airborne Surveillance and Control (MASC) (UK MoD)." Arkivert 27. september 2011 hos Wayback Machine. Navy Matters, 18. mai 2011. Besøkt 19. april 2012.
  20. ^ a b Carrara 2009, s. 78–82.
  21. ^ a b c d Ministry of Defence 2006, s. 120.
  22. ^ a b c d Chesneau 1985, s. 2–5
  23. ^ Chant 2001, s. 15–16.
  24. ^ Freedman 2005, s. 298, 728.
  25. ^ McGowen 2005, s. 15.
  26. ^ "Prince Andrew Tells of Being Decoy for Exocet." Glasgow Herald, 19. juni 1982, s. 1.
  27. ^ a b c d e f g h i j k l Burden et al. 1986, s. 237–250
  28. ^ Chant 2001, s. 34.
  29. ^ Nicol, Mark. "For the first time in 25 years a former SAS man tells of the Falklands tragedy that killed 20." Daily Mail, 12. mai 2007. Besøkt 19. april 2012.
  30. ^ Freedman 2005, s. 461–462.
  31. ^ Donald and Chant 2001, s. 15, 41, 54.
  32. ^ Donald og Chant 2001, s. 15.
  33. ^ Donald og Chant 2001, s. 33.
  34. ^ Gethin, Howard. "RN set to re-organise Sea Kings." Flight International, 9. august 1994.
  35. ^ "Kurdish Refugees Stream Back to Iraq." The Associated Press, 2. mai 1991.
  36. ^ Ripley 2001, s. 92.
  37. ^ Ripley 2001, s. 16–17.
  38. ^ Hall, Macer. "Fighting Invincible to be mothballed". The Telegraph, 17. desember 2000.
  39. ^ "Troops waiting in the wings." Sunday Herald, 30. mai 1999.
  40. ^ Howard et al. 2011, s. 274.
  41. ^ "Iraq war crash: 'Critical' shortfalls in Sea Kings exposed Official report tells MoD to upgrade Navy helicopters and revise flying rules to avoid further collisions." The Independent, 25. januar 2004.
  42. ^ "MPs 'misled' over cause of Sea King collision." The Independent, 1. februar 2004.
  43. ^ "Helicopters go to aid evacuation." BBC News, 18. juli 2006. Besøkt 19. april 2012.
  44. ^ "Sea Kings Come Home after Successful Afghan Missions." Western Gazette Yeovil, 20. oktober 2011.
  45. ^ "Navy Sea Kings Complete 1,000th Mission in Afghanistan." States News Service, 21. juli 2011.
  46. ^ Harding, Thomas. "Harry gets his wish to see action in Iraq." The Telegraph, 23. februar 2007. Besøkt 19. april 2012.
  47. ^ a b c d e f g Armistead and Armistead 2002, s. 131-134.
  48. ^ Instant Airbone Radar Heads South. "New Scientist", 12. august 1982, 95(1318), s. 428.
  49. ^ "Cerberus set for service aboard Sea King Whiskey, Upgrade Update." Arkivert 2. april 2012 hos Wayback Machine. Jane's International Defence Review, 24. september 2002. Besøkt 19. april 2012.
  50. ^ Hewish 1984, s. 231.
  51. ^ Gillett 1986, s. 70.
  52. ^ Matherell, Mark and Cynthia Banham. "Bumpy ride, but Sea King pulls its weight." The Sydney Morning Herald, 4. april 2005. Besøkt 19. april 2012.
  53. ^ a b c d Lake 1996, s. 132.
  54. ^ Lake 1996, s. 132–133.
  55. ^ "RAAF plane delivers supplies to Baghdad." ABC News, 13. april 2003. Besøkt 5. april 2014.
  56. ^ a b Waldon, Greg. "Australia offers five Sea Kings for sale." Flight International, 1. september 2011. Besøkt 5. april 2014.
  57. ^ Kerin, John. "Sea King servicing to blame." Australasian Business Intelligence, 21. juni 2007.
  58. ^ a b Dodd, Mark. "Sea Kings grounded over safety fears." The Australian, 17. mai 2007. Besøkt 19. april 2012.
  59. ^ Flanagan, Korena. "Minister for Defence Materiel – Navy Sea King helicopters for sale." Arkivert 19. januar 2012 hos Wayback Machine. minister.defence.gov.au, 1. september 2011. Besøkt 19. april 2012.
  60. ^ "Sea Kings and 817 Squadron make their Final Flight." States News Service, 16. desember 2011.
  61. ^ Hiranandani 2005, s. 21.
  62. ^ Hiranandani 2005, s. 87–88.
  63. ^ Hiranandani 2005, s. 88–89.
  64. ^ Hiranandani 2005, s. 57–58.
  65. ^ a b c d Singh Air International januar 1991, s. 37.
  66. ^ Hiranandani 2005, s. 58–59, 62.
  67. ^ Baker 1998, s. 325.
  68. ^ Hiranandani 2005, s. 96.
  69. ^ Hiranandani 2005, s. 64.
  70. ^ a b Hiranandani 2005, s. 97–98.
  71. ^ Byers 1986, s. 232.
  72. ^ Hiranandani 2012, s. 157.
  73. ^ Hiranandani 2005, s. 99.
  74. ^ Hiranandani 2005, s. 107.
  75. ^ Govindasamy, Siv. "Indian navy opens up utility helicopter requirement." Flight International, 13. november 2007. Besøkt 19. april 2012.
  76. ^ "Navy has not rejected Dhruv: Defence Minister." Zeenews.com, 22. oktober 2008. Besøkt 21. august 2011.
  77. ^ Bilgrami 2004, s. 186–187.
  78. ^ Bilgrami 2004, s. 187, 199.
  79. ^ Hiranandani 2012, s. 158.
  80. ^ a b c d e f Lake 1996, s. 130.
  81. ^ St. prp. nr. 1. Tillegg nr. 1. (1969-70): Om samtykke til at Justisdepartementet i 1970 foretar bestilling av tre helikoptre til bruk for sjøredningstjenesten.
  82. ^ «Utredningshelikopter». NRK. 11. mars 2014. Besøkt 9. desember 2014. 
  83. ^ TU.no - Fra denne arbeidsplassen skal det reddes liv i 40 år (05.11.2016)
  84. ^ «The Norwegian Search and Rescue Service» (PDF). Justisdepartementet. 1999. s. 9. Arkivert fra originalen (PDF) 20. april 2012. Besøkt 12. mars 2014. 
  85. ^ «Her sliter redningshelikoptrene». Bergens Tidende. 29. september 2009. Besøkt 12. mars 2014. 
  86. ^ «Norge på langs med Sea King». Forsvaret. Besøkt 17. desember 2023. 
  87. ^ James 1991, s. 389.
  88. ^ a b c Lake 1996, s. 128.
  89. ^ a b «Sea King Mk 41» (på tysk). German Navy. 23. november 2011. Besøkt 12. mars 2014. 
  90. ^ a b c Lake 1996, s. 131.
  91. ^ a b Lake 1996, s. 133–134.
  92. ^ a b James 1991, s. 392.
  93. ^ a b c d Lake 1996, s. 135.
  94. ^ Hoyle Flight International 13–19. desember 2011, s. 38.
  95. ^ a b c d e Lake 1996, s. 134.
  96. ^ Fricker Air International juni 1991, s. 298.
  97. ^ Hoyle Flight International 13–19. desember 2011, s. 45.
  98. ^ a b Lake 1996, s. 122–123.
  99. ^ Lake 1996, s. 122.
  100. ^ Lake 1996, s. 123.
  101. ^ Lake 1996, s. 123–124.
  102. ^ a b Lake 1996, s. 124.
  103. ^ a b Lake 1996, s. 125.
  104. ^ Howard et al. 2011, s. 278.
  105. ^ Lake 1996,s. 126.
  106. ^ Lake 1996, s. 127.
  107. ^ Lake 1996, s. 127–128.
  108. ^ Lake 1996, s. 128–129.
  109. ^ a b c Lake 1996, s. 129.
  110. ^ a b Lake 1996, p. 133.
  111. ^ Air International mai 1981, s. 218.
  112. ^ James 1991, s. 396–398.

Litteratur

  • Allen, Patrick. Sea King. London: Airlife, 1993. ISBN 1-85310-324-1.
  • Armistead, Leigh and Edwin Armistead. Awacs and Hawkeyes: The Complete History of Airborne Early Warning Aircraft. St Paul, Minnesota: Zenith Imprint, 2002. ISBN 0-7603-1140-4.
  • Baker, A.D. The Naval Institute Guide to Combat Fleets of the World 1998–1999. Annapolis, Maryland, US: Naval Institute Press, 1998. ISBN 1-55750-111-4.
  • Bilgrami, S. J. R. Dynamics of Sanctions in World Affairs. Bourne, Lincolnshire, UK: Atlantic Publishers, 2004. ISBN 81-269-0313-9.
  • Bud, Robert and Philip Gummett. Cold War, Hot Science: Applied Research in Britain's Defence Laboratories, 1945–1990. London: NMSI Trading, 2002. ISBN 1-900747-47-2.
  • Burden, Rodney A., Michael A. Draper, Douglas A. Rough, Colin A. Smith and David Wilton. Falklands: The Air War. Twickenham, UK: British Aviation Research Group, 1986. ISBN 0-906339-05-7.
  • Byers, R.B. The Denuclearisation of the Oceans. London: Taylor & Francis, 1986. ISBN 0-7099-3936-1.
  • Carrara, Dino. «Sea Kings to the Rescue». Air International, Vol. 77, No. 6, December 2009, s. 78–82. ISSN 0306-5634.
  • Chant, Christopher. Air War in the Falklands 1982. Oxford, UK: Osprey Publishing, 2001. ISBN 1-84176-293-8.
  • Chant, Christopher. A Compendium of Armaments and Military Hardware. London: Routledge, 1988. ISBN 0-7102-0720-4.
  • Chartres, John. Westland Sea King: Modern Combat Aircraft 18. Surrey, UK: Ian Allen, 1984. ISBN 0-7110-1394-2.
  • Chesneau, Roger. Aeroguide 10: Westland Sea King HAR Mk 3. Essex, UK: Linewrights, 1985. ISBN 0-946958-09-2.
  • Donald, David., Christopher Chant. Air War in the Gulf 1991. Oxford, UK: Osprey Publishing, 2001. ISBN 1-84176-295-4.
  • The Encyclopedia of Modern Military Aircraft. London: Amber Books, 2004. 1. juni 2006. ISBN 1-904687-84-9. 
  • Ellis, Ken. Wrecks & Relics 22nd edition. Manchester, UK: Crecy Publishing, 2010. ISBN 978-0-85979-150-2.
  • Freedman, Lawrence. The Official History of the Falklands Campaign: War and diplomacy. London: Routledge, 2005. ISBN 0-7146-5207-5.
  • Fricker, John. «Pakistan's Naval Air Power». Air International, Vol. 40 No. 6. June 1991. s. 297–301. ISSN 0306-5634.
  • Gibbings, David. Sea King: 21 years Service with the Royal Navy. Yeovilton, Somerset, UK: Society of Friends of the Fleet Air Arm Museum, 1990. ISBN 0-9513139-1-6.
  • Gillett, Ross. Australia's Armed Forces of the Eighties. Brookvale, New South Wales, Australia: Child & Henry, 1986. ISBN 0-86777-081-3.
  • Hewish, Mark. Air Forces of the World: An Illustrated Directory of All the World's Military Air Powers. New York: Simon & Schuster, 1979. ISBN 0-671-25086-8.
  • Hiranandani, G.M. Transition to Eminence: The Indian Navy 1976–1990. New Delhi, India: Lancer Publishers, 2005. ISBN 81-7062-266-2.
  • Hiranandani, G.M. Transition to Guardianship: Indian Navy 1991–2000. New Delhi, India: Lancer Publishers, 2012. ISBN 1-935501-26-7.
  • Hoyle, Craig. «World Air Forces Directory». Flight International, Vol 180 no. 5321, 13–19 December 2011. s. 26–52. ISSN 0015-3710.
  • Howard, Lee, Mick Burrow and Eric Myall. Fleet Air Arm Helicopters since 1943. Staplefield, Sussex, UK: Air-Britain, 2011. ISBN 978-0-85130-304-8.
  • James, Derek N. Westland Aircraft since 1915. London: Putnam, 1991. ISBN 0-85177-847-X.
  • Lake, Jon. «Westland Sea King: Variant Briefing». World Airpower Journal, Volume 25, Summer 1996, s. 110–135. London: Aerospace Publishing. ISBN 978-1-87402-380-7. ISSN 0959-7050.
  • McGowen, Stanley S. Helicopters: An Illustrated History of their Impact. Santa Barbara, California: ABC-CLIO, 2005. ISBN 1-85109-468-7.
  • Ripley, Tim. Conflict in the Balkans, 1991–2000. Oxford, UK: Osprey Publishing, 2001. ISBN 1-84176-290-3.
  • The Royal Air Force Handbook: The Definitive MoD Guide. London: Conway, 2006. ISBN 1-85753-384-4.
  • Singh, Pushpindar. «Sealand to Bear-Foxtrot...The History of India's Naval Air Arm: Part Two». Air International, Vol. 40 No. 1, January 1991. s. 34–44. ISSN 0306-5634.
  • Thorn, Jim and Gerard Frawley. International Directory of Military Aircraft 1996–1997. Fyshwick, Australian Capital Territory, Australia: Aerospace Publications, 1996. ISBN 1-875671-20-X.
  • Uttley, Matthew. Westland and the British Helicopter Industry, 1945–1960: Licensed Production versus Indigenous Innovation. London: Routledge, 2001. ISBN 0-7146-5194-X.
  • «Westland's Multi-role Helicopter Family: Omnifarious Sea King». Air International, Vol. 20, No. 5, May 1981, s. 215–221, 251–252. ISSN 0306-5634.

Eksterne lenker
Kembali kehalaman sebelumnya