Wroxeter er en landsby i grevskapet Shropshire, England, omkring 8 km sørøst for Shrewsbury og nær Atcham. Elven Severn renner i nærheten. Landsbyen utgjør en del av det verdslige sognet Wroxeter & Uppington. Landsbyen har en vingård, den eneste kommersielle i Shropshire. Siden 2004 har den rekorden for nordligste dyrkingssted for røde vindruer.
Ligger over den tidligere romerske byen Viroconium Cornoviorum, som var den fjerde største av byen, civitas, i romersk Britannia.[1] Byen forfalt etter at det romerske styret endte omkring 410. Severdige romerske ruiner står rett utenfor landsbyen, og det er et lite museum.
Wroxeter er samme sted som den romerske byen Viroconium Cornoviorum, og som i sin tid var den fjerde største lokale hovedstaden, civitas, i romersk Britannia. Stedsnavnet, Viroconium Cornoviorum, det vil si «Viroconium til kornovierne», har bevart et innfødt brytonsk navn som romerne omtalte som Cornovii. Stedsnavnet har blitt rekonstruert som *Uiroconion («[byen] til *Uirokū»), hvor *Uiro-ku (bokstavelig «mann» + «ulv») er antatt å være et hankjønnsnavn.[2][3] Det opprinnelige basen eller hovedstaden til kornovierne (også antatt å hatt navnet *Uiroconion) var en bygdeborg på en høyde i østlige Shropshire som nå kalles The Wrekin.
Det relokaliserte Viroconium ble etablert en gang rundt 58 e.Kr. som en befestet militærleir (castrum) Legio XIV Gemina for deres invasjon av Wales. En gang rundt år 88 oppga den romerske hæren festningen og det ble da overtatt av en sivil bosetning. Den blomstret i løpet av det neste århundret med mange offentlig bygninger, inkludert thermæ (romersk bad) og et romersk forum, et offentlig rom kranset med søyler. Ved byens høydepunkt er det antatt at den var den fjerde største bosetningen i romerske Britannia med en befolkning på mer enn 15 000 innbyggere.[4]
Den romerske byen ble gjenoppdaget i 1859 da arbeidere begynte å grave ut det romerske badekomplekset.[5] En etterligning av en romersk villa ble bygget i 2010 for et TV-program kalt «Rome Wasn't Built in a Day» for Channel 4. Det ble åpnet for publikum den 19. februar 2011.[6]
I sentrum av landsbyen står sognekirken St. Andrews. Den eldste synlige delen av kirken er bygget i angelsaksisk tid ved å gjenbruke romerske steinblokker. Koret og den nedre delen av tårnet er derimot bygget i normannisk tid.[7] Portstolpene ved kirkegården er gjort av to romerske søyler og døpefonten er framstilt av kapitélen på en romersk søyle.[8]
^Aston, Michael; Bond, James (1976): The Landscape of Towns, s. 53
Litteratur
Aston, Michael; Bond, James (1976): The Landscape of Towns. Archaeology in the Field Series. London: J.M. Dent & Sons Ltd., ISBN 0-460-04194-0, s. 45–48, 51–54
Eksterne lenker
(en)Wroxeter – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
