Xhosa (uttales: /ˈkǁʰoːsa/ (Audiohjelp•info) er en afrikansk folkegruppe hovedsakelig tilhørende i de sørøstlige deler av Sør-Afrika. Navnet xhosa sies å komme fra en legendarisk leder kalt uXhosa. Det sies at han skilte xhosafolket fra ngunifolket i begynnelsen av 1500-tallet. Xhosafolket kaller seg selv for amaXhosa, og sitt eget språk for isiXhosa. Omtrent 17,5 % av det sørafrikanske folk er av xhosa-opprinnelse.
En noe omstridt teori er at navnet kommer fra «khoikhoi» eller «sanspråk» i betydningen rasende eller sinna. Xhosa ville i så tilfelle kunne bli kalt det «rasende folket».
Xhosafolket drev tradisjonelt med jordbruk og feavl. isiXhosatalende folk deles gjerne inn i undergrupper. De mest sentrale gruppene er fra øst: Xesibe, bhaca, mpondo, mpondomise, bomvana, thembu, gcaleka, rharhabe og fingo.[1]
Historie
Xhosafolket er en gruppe av ngunifolket, et bantutalende folk som trakk sørover fra de sentralafrikanske områdene. De slo seg ned i Kapp-provinsene, og hovedsakelig ble den østlige Kapp-provinsen, Zuurveld, xhosafolkets område. Her i områdene mot Det indiske hav levde de for det meste av jorden. Xhosafolket var veletablert her før nederlenderne koloniserte de vestlige Kappområdene.
Xhosabarn ved Transkei med xhosahytter i bakgrunnen
Den nederlandske Kapp-kolonien utvider sine områder og flytter grensen til Gamtoos-elven i 1770, og videre til Great Fish River i 1778. Året etter støter kolonibosettere og xhosafolket sammen ved elva. Dette ble xhosafolkets første grensekrig, og ytterligere åtte slag skulle følge.
Etter slagene ved Muizenberg (1795) og Blouberg (1806) tok britene over Kapp-provinsene. Dette gjorde at områdene ble enda mer presset for plass. I 1834 frigis slavene, men de påkreves fire års læretid. Samme året starter den sjette grensekrigen. Britene driver boerne vekk, og de trekker mot nordøst. Khoisanfolket slår seg sammen med xhosafolket i 1852 og den åttende grensekrigen står ved eleven Kat.
I 1857 er kvinnen Nongqawuse leder for rharhabe-xhosa, og hun lytter til en xhosaprofet som spår at folket vil gjenvinne makt dersom de slaktet alle dyrene og ødela avlingene. Denne feilslåtte profetien medførte at tusenvis av xhosaer døde i hungersnød.
Kultur
Xhosakvinner fremfører xhosamusikk i tradisjonelle drakter.
Foto: C. Hill, 2008
Xhosafolket er kjent som meget habile sangere, og det finnes stipendsystemer for talentfulle sangere som ønsker utdanning på de bedre skolene i Kapp-områdene. Det finnes internater i Cape Town der dyktige sangere får kost, losji og skolegang mot å synge i skolekoret.
Tradisjonell musikk benytter seg av trommer, rangler, fløyter, munnharper og ulike strenginstrumenter. Xylofoner er et noe mer moderne innslag. Gruppesang med klapping, dans og plystring er vanlig. Ulike rituelle hendelser har gjerne sin sang, og en av de mest kjente sangene er en bryllupssang kalt qongqongthwane, eller click song (klikkesangen, der klikkingen refererer til xhosaspråkets tungeklikking. Sangen er gjort kjent internasjonalt av sangerinnen Miriam Makeba.
Dans er sentralt, og kombineres naturlig med sang og musikk. Xhosadans kan være inspirert av dyr og fugler. Voldsomme kroppsutslag og høye spark er ikke uvanlig. Kraftig plystring kan kombineres med dansene.
Xhosafolket synes å være glade i sterke farger, og i motsetning til andre sørafrikanske folkeslag, maler de hyttene sine i sterke farger og gjerne i flotte mønster. Av tradisjonelt håndverk finnes perling av smykker og figurer, veving og keramikk. Dette er hovedsakelig kvinnearbeid, mennene bedriver treskjæring.
