Ved begynnelsen av De stridende staters tid var Zhao en av de svakeste statene i Kina.[trenger referanse] Under kong Wulings dynamiske lederskap endret det seg.[trenger referanse] Zhao lærte seg å kjempe fra hesteryggen fra Xiongnu-naboene. Etterhvert inngikk kavaleri som en viktig komponent i Zhaos styrker.
Enm rekke dyktige hærførere kom nå til sin rett, som Lian Po, Zhao She og Li Mu. Lian Po var særlig viktig for forsvaret mot Qin.[trenger referanse] Zhao She var mest aktiv på østfronten. Det var han som ledet invasjonen av staten Yan. Li Mu var ansvarlig for forsvaret mot hunerne.
Zhaos styrkede militære makt kom til nytte da de erobret den etnisk ikke-kinesiske staten Zhongshan i 295 f.Kr. etter lang tids krigføring, og gjorde at Zhao også kunne annektere områder fra de kinesiske naboene Wei, Yan og Qin. Zhaos kavaleri gjorde seg også av og til gjeldende mot staten Qi i forbindelse med felttog rettet mot staten Chu.
Mot slutten av de stridende rikers tid var det bare Zhao som ennå var sterk nok til å stå imot Qin. Et forbund med Wei, inngått i 287, rettet mot Qin, førte til et foreløpig nederlag ved Huayang i 273. Kampen mot Qin kulminerte i det blodigste slaget i hele denne epoken, slaget ved Changping i 260. Zhaos styrker led et knusende nederlag. Selv om styrker fra Wei berget Handan fra de seierrike Qin-styrkers beleiring, klarte Zhao aldri å gjenvinne sine gamle krefter etter tapet av så mange mann på slagmarken.
I 229 ble invasjoner ledet av QingeneralenWang Jian holdt stangen av Li Mu og hans understilte offiser Sima Xiang frem til 228. Ifølge noen kilder skal så kong Qian av Zhao ha beordret Li Mu henrettet, og løst Sima Xiang fra hans kommando, på råd av utro rådgivere ved hoffet og infiltratører fra Qin.[trenger referanse]
I 228 klarte Qin å ta kong Qian til fange, og erobret Zhao. Prins Jia, Qians stebror, ble utropt til konge i Dai-kommanderiet og førte de siste Zhaostyrker i felten mot Qin. Hans regime varte til 222 f.Kr., da Qins hær tok ham til fange og knuste hans styrker ved Dai.