Kaveri

Kaveri
ಕಾವೇರಿ ನದಿ காவேரி ஆறு Kavery, Cauvery
Elv
Sivasamudramstryka i Kaveri i Karnataka.
Land	India
Statar	Karnataka, Tamil Nadu, Puducherry
Region	Sør-India
Byar	Talakaveri
Lengd	765 km
Kjelde	Talakaveri i Kodagu i Dei vestlege Ghatfjella
Munning	Kaverideltaet i Bengalbukta
Kaveri 11°22′13″N 79°49′41″E / 11.370345°N 79.828105°E / 11.370345; 79.828105
Kart over løpet til Kaveri.
Wikimedia Commons: Kaveri

Kaveri er ei elv som renn gjennom Sør-India frå Dei vestlege Ghatfjella vest i landet til Bengalbukta i aust.^[1] Ho er rundt 765 km lang.^[1] Kaveri er ei heilag elv for hinduar, og blir som Godavari også kalla Dakshin Ganga ('Sør-Ganges').^[1] Ho er særs viktig i tamilsk litteratur både som heilagdom og som landskapsbilete.^[2]

Elva har utspring ved valfartsstaden Talakaveri som ligg rundt 1500 moh. i Brahmagiri i Dei vestlege Ghatfjella.^[1] Ho har eit nedslagsfelt på rundt 71 700 km².^[1]

Elva renn hovudsakleg sør- og austover. Dei øvre delane er prega av stryk og bratte elvebreidder.^[2] I Karnataka deler Kaveri seg dei heilage elveøyane Srirangapatnam og Sivasamudram, der ein også finn ei rekkje stryk som mellom anna er bygde ut til vasskraft.^[2] I Tamil Nadu er ho oppdemd ved Mettur, både til vasskraft og til forbetra kunstig vatning.^[2] Aust i Tamil Nadu dannar Kaveri ei ny heilag valfartsøy, Srirangam, ved Tiruchchirappalli. Her er ho blitt demd opp ved Grand Anicut i oldtida og på ny i 1836–38 (den nordlege Kollidam-delen).^[2]

Ho munnar ut i Bengalbukta gjennom to hovudmunningar i Kaverideltaet.^[1] Dette deltaet sør for Cuddalore er rundt 10 000 km² stort og er kjend som «hagen til Sør-India».^[2] Kaveri er ei særs viktig kjelde til kunstig vatning, og har livnært både eldgamle sørindiske rike og moderne byar.^[1]

Elva har mange bielvar, som Shimsha, Hemavati, Arkavathy, Kapila, Honnuhole, Lakshmana Tirtha, Kabini, Lokapavani, Bhavani, Noyyal og Amaravati.^[1]