Adrasteia

Adrasteia
	Adrasteia melker geita for den unge Zevs; Jacob Jordaens, ca 1640
Trossystem	Gresk mytologi
Religionssenter	Antikkens Hellas
Originalt navn	Ἀδράστεια
Foreldre	Melisseus
Søsken	Ida
Aspekt	Omsorg/passe barn
Bosted	Kreta
Tekster	Hesiod; Apollonios Rhodios; Pausanias
I andre mytologier	Adrastia (romersk mytologi)

Adrasteia (gresk: Ἀδράστεια, jonisk gresk: Ἀδρήστεια, «den uunngåelig») var i henhold til gresk mytologi en nymfe som fikk i oppgave av Rhea å stelle og passe den unge Zevs i hemmelighet i en grotte på Kreta for å beskytte ham mot sin far Kronos.^[1]

Hun ble dyrket i den greskspråklige delen av Frygia, og er trolig utgått fra en anatolisk jomfruelig fjellgudinne. Hun er kjent fra inskripsjoner på gammelgresk fra omkring 400 f.Kr. som en gudinne som beskyttet de rettferdige.^[2]

Adrasteia kan være synonym med Kybele, en gudinne som også var assosiert med barnefødsler. Grekerne kultiverte et system av guddommer som tjente særskilte menneskelige behov, og til hvilken guddom man skulle lovprise eller ofre til for suksess eller lykke innenfor særskilte områder som eksempelvis barnefødsler. Adrasteias opprinnelige navn i Anatolia var antagelig ikke gresk, men hadde betydningen «den uunngåelige», og kanskje også «det man ikke kan slippe unna» i betydning hevn og straff, noe som kan forklare hvorfor Adrasteia også er en epitet for hevngudinnen Nemesis og senere også ble identifisert med henne.^[3]

Myten om den unge Zevs

Adrasteia og hennes søster Ida, nymfe for fjellet Ida på Kreta, (antagelig) døtre av den mytologiske kretiske kongen Melisseus, ble beordret av gudinnen Rhea å ta vare på og oppfostre den nyfødte Zevs. Søstrene holdt barnet skjult i hulen Diktaion (i dag kjent som Psychrogrotten). De matet barnet med melk fra geiten Amaltheia. Sammen med dem var korybantene, en særskilt gruppe på ni mannlige og bevæpnede dansere som dyrket Rhea, den kretiske motparten til Kybele,^[4] og som voktet over barnet.^[5] De forhindret Kronos fra å høre barnet gråte ved å overdøve det med dans, sang og samtidig hamret på skjoldene med sverdene sine.

Som belønning for deres tjenester plasserte Zevs søstrene på himmelen som stjernebildet Store bjørn (fra latin Ursa major) og Lille bjørn (Ursa Minor), sammen med geita Amaltheia som ble Capella (Capra betyr «hungeit» og stjernenavnet Capella betyr «lille geit»).^[6]

Apollonios Rhodios har fortalt at Adrasteia ga den unge Zevs en vakker ball, som en klode (sfaira) å leke med.^[7] Denne lovte Afrodite senere til Eros, og den er beskrevet som om den var kosmos i seg selv. På en del kretiske mynter er Zevs representert sittende på en klode.^[6]^[8]

Geita Amaltheia (gresk: Ἀμάλθεια), eller Amalthea, betyr «tendergudinne», noe som tyder på at det er en epitet for en eldre, antagelig førgresk og minoisk barnepassende gudinne,^[9] assosiert med fjellet Dikti. Amaltheia er tidvis representert som geit som ga melk til barnet Zevs i Aigaion («Store fjell»),^[10] og andre ganger som en nymfe av usikker herkomst som passet geiter.^[11]

Kult

På fjellet oppkalt etter henne, Adrasteia (Adrasteia oros) ved Kyzikos i Mysia skal det ha vært et tempel for henne. Fjellet er lokalisert rundt 4 km vest for dagens Bandırma i Marmararegionen i Tyrkia. Om denne kulten var spredt vest til Troas er uklart. I henhold til Strabon var grunnleggeren av helligdommen en eponymisk Adrestos,^[12] noe som høres ut som en senere rasjonalisering.

På det greske fastlandet var det en vannkilde som ble kalt for Adrasteia på stedet til tempelet til Zevs i Nemea,^[13] et sent klassisk tempel fra rundt 330 f.Kr., men bygd på en arkaisk plattform for en meget gammel helligdom i nærheten av grotten til den nemeiske løve.

I Kirrha, havnebyen til Delfi, noterte Pausanias at det var «et tempel for Apollon, Artemis og Leto, og med store bilder gjort i attisk håndverk. [Et kultbilde av] Adrasteia hadde blitt satt opp av kirrhaerne, men hun er ikke like stort som de andre bildene.»^[14]

I Athen var det en aktiv kult for henne.^[15]

Epiteter for andre gudinner

Adrasteia var også en epitet (tilnavn) for Nemesis, en opphavelig gudinne fra den arkaiske perioden.^[16] Epitetet er avledet av en del skribenter (som Strabon nevnt over) fra Adrestos, som det ble sagt hadde bygd den første helligdommen for Nemesis ved elven Asopos ^[17] og andre fra det greske verbet διδράσκειν (didraskein), noe som skulle bety gudinnen «som ingen kunne unnslippe».^[18]^[19]

Adrasteia var også et epitet benyttet på Rhea selv, på Kybele, og på Ananke, som hennes datter.^[20] Som med Adrasteia var disse fire gudinnene særskilt assosiert med tildeling av belønning og straff. Lukian refererte til Adrasteia/Nemesis i hans Dialog for havgudene 9, hvor Poseidon bemerker til en nereide at Adrasteia er langt sterkere enn Nefele som ikke greide å forhindre at hennes datter Helle falt ned og druknet fra den flygende bukken i fortellingen om Det gylne skinn.

Referanser

^ Pseudo-Apollodorus:Bibliotheke, 1.1.6.
^ Proklos: On the Theology of Plato 4, s. 260 i: Taylor, Thomas: The Six Books of Proclus, the Platonic Successor (WikiSource)
^ Platon: Faidros 248cd. Antimakos fra Kolofon, fr. 53 Wyss. Orphicorum Fragmenta 54. Ammianus Marcellinus Res gestae (14,11,25)
^ Kallimakhos: Hymn to Jove, 47.
^ En skolia (kommentar) på Kallimakhos kalte dem hennes «brødre», kanskje i overført betydning?
^ ^a ^b Ide & Adrasteia, Theoi Project
^ Apollonios Rhodios: Argonautika, III.132-41.
^ Spanh. ad Callim. l. c.
^ «...the business of Amaltheia, caves and the nurturing of Zeus lands us squarely in Minoan times», bemerket John Bennet bemerket i forbifarten (Bennet, John (April 1985 ): «The Structure of the Linear B Administration at Knossos» i: American Journal of Archaeology 89.2 [231-249] s. 107 note 39); sammenlign med Nilsson, M.P. (1950): The Minoan-Mycenaean Religion and its Survival in Greek Religion, 537ff.
^ Hesiod: Theogonien, 484.
^ For en diskusjon om den primitive Amaltheia som geit framfor geitpassende nymfe, se Hutchinson, R.W. (1962): Prehistoric Crete, s. 202
^ Strabon, 12,575 (12,8,11); 13,588 (13,1,13)
^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas, ii.
^ Pausanias, 10,37,8
^ Inscriptiones Graecae, I³ 383,142; se også 369,67
^ Som a-da-ra-te-ja opptrer hennes navn i mykenske Pylos; jf. Lindgren, Margareta (1973): The People of Pylos: Prosopographical and Methodological Studies in the Pylos Archives: part II, Uppsala
^ Strabon, xiii. s. 588.
^ Valeken, ad Herod, iii. 40.
^ Schmitz, Leonhard (1867): "Adrasteia (2)" Arkivert 18. oktober 2013 hos Wayback Machine. i: Smith, William: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology 1, Boston, s. 21
^ Abril Cultural (1973): Editora Victor Civita Dicionário de Mitologia Greco-Romana. Editora Victor Civita. s. 134. OCLC 45781956

Litteratur

Primære kilder

Kallimakhos: Hymni 1,46
Plutark: Quaestiones convivales 3,9,2

Sekundære kilder

Graf, Fritz (1996): «Adrasteia» i: Der Neue Pauly (DNP). 1, Metzler, Stuttgart, ISBN 3-476-01471-1, s. 129 f.
Tümpel, Karl (1893 og senere): «Adrasteia 3» i: Paulys Realencyclopädie der classischen Altertumswissenschaft (RE). 1, Stuttgart 1893ff., s. 406–411.
Smith, William: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology 1, Boston