Norges riksvåpen med oppreist løvefigur utstyrt med krone og øks ble utformet under kong Eirik Magnusson.[3][4] Hans kongeløve er kjent fra mynter[5] og segl[6] fra 1280-tallet. Kongevåpenet ble et rent riksvåpen for Norge i 1319, da Sverre-ætten døde ut i mannslinjen med kong Håkon V Magnusson.[7] Dermed ble den norske løven «riksløve».
Den norske løve var godt kjent blant folk i unionstidene med både Danmark og Sverige. Løven kunne ses avbildet på de offentlige myndighetenes trykksaker, i kirkedekorasjoner, på mynt, segl, stempler, militære faner og senere på frimerker og lignende merker. Riksvåpenet eller den norske løve var et meget vanlig motiv i norsk folkekunst, malt eller utskåret. I dette skiller norsk folkekunst seg fra nabolandenes, hvor riksvåpen bare sjelden forekommer som motiv. I mange avbildninger kan løven og dens krone, øks eller hellebard være mer eller mindre naturalistisk eller heraldisk stilisert. I Undredal stavkirke er det et dåpsfat med en sentral relieff. Det viser den norske løve, som med fire bein holder et langt skaft med et höggspjot (krum hellebard) - utforming antatt fra 1600-tallet.
Riksvåpenet tegnet av Eilif Peterssen, godkjent ved Kgl.res. 14.12.1905. Etter 1937 ble løven fjernet fra toppen av kronen.
Norsk Folkemuseums logo fra 1990, med mynter fra 1600-tallet som forbilde.
Riksantikvarens logo fra 1998. Motivet er Den norske løve fra 1600-tallet.
2000-tallet
Emblem benyttet av Arbeidstilsynet frem til 2017.
Riksvåpenet i versjon brukt av Stortinget fra 2016.
Norsk løve på klistremerket som var inngangsbillett til Statens Kunstutstilling i 2017. Uten kronen, men med øksen, minner denne versjonen av den norske løven som er inkludert i armorial Wijnbergen (c. 1265–1270).
Albumomslag for NRKs radiounderholdningsprogram Landsmøte med stilisert riksløve med hodetelefoner og mikrofon.
Den norske løve i blått felt uten skjold, gående på to bakbein. Brukt av regjeringen og departementene.
Annet
Den norske løve var i den dansk-norske unionstiden et navn på bl.a. skip i den sjømilitære flåten.
I flere perioder, bl.a. ved unionsoppløsningen i 1905, har ordene Den norske løve, vært brukt populært som uttrykk for norsk selvstendighet, nasjonalisme, patriotisme og lignende holdninger. I dikt og litteratur brukes også Den norske løve på lignende måte, eventuelt for å ironisere over slike holdninger eller for å ta avstand fra dem.
Den Norske Løve var navnet på en norsk orden, innstiftet av kong Oscar II i 1904 for å markere norsk likestilling med Sverige i unionen. Den skulle rangere like høyt som den ærverdige svenske Serafimerordenen. Som tiltak for å sikre kongehusets og unionens popularitet kom initiativet for sent. Ordenen ble bare tildelt medlemmer av kongehuset og utenlandske statsoverhoder. Det nye kongehuset etter 1905 valgte å la Den Norske Løve hvile og brukte bare St. Olavs Orden som hedersbevisning.
Den Norske Løve er dessuten navn på en populær marsjmelodi av komponisten Oscar Borg. Den ble opprinnelig lansert under navnet «Leve Unionen», men måtte skifte navn etter unionsoppløsningen.
Quisling med tyske og norske nazister på Bislett stadion under Nasjonal Samlings riksmøte i 1942. Førerens talerstol er dekorert med den norske løven. Korsflagget er ikke svensk, men NS partiflagg med de samme proporsjoner i rødt og gult.
Også uhøytidelige varianter av norsk løve i karikaturtegninger og annet kan symbolisere landet og staten. Bildet viser løven som hogger i hjel en tysk ubåt, malt på et kanonskjold på «HMS Potentilla», en norskFlower-klasse korvett under andre verdenskrig.
Foto: Liverpool 1942/Admiralty Official Collection
.svg)
.jpg)
