Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
Drivende hunder er en gruppe jakthunder som er særskilt godt utrustet for å spore opp og jage vilt. Dette er hunder som for det meste bruker luktesansen når de jager, i motsetning til hurtig drivende hunder som mest bruker synet. Løs, på drevet halsende hunder har mindre kontakt med jegeren under jakten enn støtende hunder og fuglehunder har, og kan i visse tilfeller slå ut på lange drev når de sporer eller har los. Overvær, det at hunden følger lukt i luften i motsetning til luktspor på bakken, er bare viktig når hunden kan etablere synskontakt med viltet, men de færreste rasene er hurtige nok til å innhente det.
Drivende hunder kan også videre inndelses i flere undergrupper, blant annet som drivende hihunder og hetsende hunder. I tillegg kommer gruppene i FCI-systemet nedenfor.
Når hunden finner et interessant spor og begynner å nærme seg viltet, som gjerne ligger og trykker i nærheten, begynner den gjerne å småbjeffe (støte på fot). Kommer hunden nær nok, vil viltet ta til flukten. Dersom hunden ser viltet når dette skjer, setter den gjerne i et høyt vræl (beskrik) og renner etter. Viltet vil som regel alltid klare å komme ut av synsranden for hunden, som tar opp forfølgelsen via sine sporegenskaper, hele tiden halsende. Dette kalles å ha los, idet hunden tilkjennegir hvor den er slik at jegeren kan følge med/etter. De mest energiske hundene kan holde en slik jakt gående i flere dager.
