Flaggspetten (Dendrocopos major) er en mellomstor spette og den mest tallrike av spettene i Europa. Arten er utbredt i skog i Eurasia og deler av Nordvest-Afrika, inkludert i nesten hele Europa, med det meste av Skandinavia, selv om den er mindre tallrik lengst mot nord. Hele 14 underarter anerkjennes, hvorav nominatformen hekker i Skandinavia.
Biologi
Dendrocopos major
Ryggen er svart med et stort hvitt felt på hver vinge. Undersiden er hvit med kraftig rød undergump. Hannen skilles fra hunnen ved et rødfarget parti i nakken. Unge flaggspetter kjennetegnes med en rød hette med sort kant. Flaggspetten blir cirka 20–24 cm lang og veier typisk omkring 66–98 g, avhengig av underarten.[1]Nebbet er kraftig og meiselformet.
Flaggspetten har ingen territoriesang, men markerer territoriet med en trommevirvel på trestammer eller andre underlag som gir god lyd. Den er den mest tallrike av spettene i Europa og hekker i samtlige europeiske land. Arten var utdødd i Irland, men har naturlig re-kolonisert landet med første bekreftede hekking i 2007.[2] I Norge hekker over tusen par, men antallet varierer i takt med frøsettingen til bartrær. Den har sin største utbredelse på Østlandet og Sørlandet, men hekker også spredt på Vestlandet og i Trøndelag. I de senere årene er flaggspetten stadig blitt mer vanlig nordover i landet og hekker nå forholdsvis tallrikt i skogene rundt Alta og i Pasvik i Finnmark.
Flaggspetten foretrekker eldre løv- eller blandingsskog, men er tilpasningsdyktig og hekker også i barskog. Om vinteren går flaggspetten over fra å spise animalsk føde til konglefrø. Mange individer flytter inn i boligområder for å besøke foringsplasser.
Flaggspetten hekker første gang i en alder av ett år og velger partner for en enkelt sesong. Reirhullet lages ofte i osp og har en diameter på 4,5–5,5 cm. Det ligger vanligvis 2–7 m over bakken, men høyder fra 1 til 11 m er registrert. De 4–7 eggene blir lagt i starten av mai. Eggene blir ruget av begge kjønn i 10–13 dager. Ungene er flyvedyktige etter i 21–23 dager, og de blir matet av foreldrene i 14 dager etterpå. I siste del av reirperioden kan ungenes vedvarende tiggerop høres på lang avstand. Dette er ganske uvanlig hos norske skoglevende fugler. De fleste andre fugleunger er mye mer stillferdige mens foreldrene er borte fra reiret.
Om vinteren lever flaggspetten av bær, frø fra gran og furu, men kan også ete barkbiller. Flaggspetten plukker kongler og benytter «spettesmier», der de settes fast og frøene kan plukkes ut. I sommerhalvåret lever den av insekter som tas på greiner og blader. Unntaksvis kan den også plyndre fuglereir fra andre fugler. Flaggspetten kan også hakke små hull i barken i ringer rundt stammen på enkelte løvtrær (bl.a. lind) for å drikke sevje om våren. Merk at når slike ringer finnes på bartrær, er de imidlertid mest sannsynlig laget av tretåspett.
I Norge er flaggspetten er en utpreget invasjonsart. Invasjonene skjer med 3–6 års mellomrom hvis frøproduksjonen hos bartrær svikter. Fuglene som kommer hit stammer trolig fra Nord-Russland. Lenger sør i Europa er flaggspetten hovedsakelig en standfugl.
^Winkler, H., D. A. Christie, and G. M. Kirwan (2020). Great Spotted Woodpecker (Dendrocopos major), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.grswoo.01
^A.D. Mcdevitt m.fl. (2011). «The origins of Great Spotted Woodpeckers Dendrocopos major colonizing Ireland revealed by mitochondrial DNA». Bird Study. 58: 361–364. ISSN1944-6705. doi:10.1080/00063657.2011.582619.
_-_Ystad-2023.jpg)
