Fluer
En ekte flue, denne tilhører spyfluene
Nomenklatur
Brachycera
Populærnavn
Fluer
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Tovinger
Økologi
Antall arter:		omtrent 3 000 arter i Norge, 108 000 i verden
Habitat:		Terrestrisk, men noen arter har larvestadiet i vann
Utbredelse:		Alle verdensdeler
Inndelt i
Stratiomyomorpha Xylophagomorpha Tabanomorpha Muscomorpha

Fluer (vitenskapelig navn Brachycera), er en underorden av tovingene. Den andre delgruppen er mygg. Tovinger har bare ett par vinger, det bakerste vingeparet mangler, og er erstattet av to svingkøller. Fluer har generelt bredere, kraftigere kropp enn mygg.

Det er 81 familier i Norge, med omtrent 3 000 arter. Fluer kan bli opp til et halvt år gamle.

Fluene har en kroppslengde fra 1 mm til ca. 60 mm. Kroppen består av tre kroppsavsnitt, hodet, bakkroppen og brystpartiet. Kroppen kan ha flere stive børster (seta), og noen arter er delvis hårkledde. Fargene kan være alt fra svart til lyst gul, ofte i brungule nyanser. Men også noen er metallisk farget, en farge som oppstår ved lysbrytning.

Børster og hår på hodet finnes hos de fleste fluer og det er flere markerte børster som alle har sine navn, etter plasseringen på hodet. Disse børstenes plassering, antall og retning har betydning ved artsbestemmelse av fluer.

Ocellar-trekanten er et trekantet, mer eller mindre markert område oppe på hodet. På den er det tre enkelt-øyne, (ocelli), ofte kalt medianøye eller punktøyne. Det er også noen små hårbørster, som er framoverbøyd, kalt ocellar børster.
De to postvertikalbørstene finnes øverst på hodet, like bak ocellar trekanten. Det er utovervendte, parallelle (rett opp) eller kryssende om hverandre (innover bøyd).
De to vertikalbørstene finnes øverst på hodet, på hver side, langs bakkanten, mellom den postvertikale børsten og fasettøyet.
Øynene er sammensatt og består av mange enkeltøyne, kalt fasetter eller fasettøye. De dekker vanligvis det meste av hodets sider. Hos hanner av noen arter, møtes fasettøynene på toppen av hodet, mens hunnene har adskilte øyne. Hos hanner av øyefluer dekker fasettøynene hele det halvkuleformede hodet, hos hunnene er det en smal pannestripe mellom dem.
Orbitalbørstene er plassert langs øynene. Det kan være flere slike på en rekke, som hos minérfluer og andre familier. Mens de kan helt mangle hos andre familier. De fleste fluer har tre punktøyne (ocelli) på en liten forhøyning i pannen.
Frontalsuturen er en spalteåpning som går i en «opp ned u-form», rett over antennefestene. I denne spalten har høyere fluer en «ballong» som de blåser opp når de klekker. Dette er nødvendig eller i alle fall til god hjelp, for å komme seg ut av puppehylsteret og likeså opp av jorden. Mange arter har puppestadiet sitt like under jordoverflaten.
Antenner er festet midt foran på hodet, like over munnen. Antennene skiller fluer fra mygg, ved at de har antenner med fire eller færre ledd. Mygg, har annerledes antenner, de er lange og leddene i postpedicelet (fra og med det tredje leddet) er tydelig adskilte, litt flate (skiveformede) men runde. Antall ledd varierer, men de er lett synlige som perler på en snor.
Alle fluer har tilsynelatende bare tre ledd i antennene, noe som kan være vanskelig å se uten en god lupe. Antennene har alltid to ledd (scapus og pedicellus) først, disse skiller seg ut fra resten av antennen. Deretter følger flere ledd (postpedicel som i eldre litteratur kalles flagellum), som kan variere svært mye. Hos fluene er disse leddene særpregete for hele gruppen. Det første av disse er stort, mer eller mindre rundt eller avlangt, noe tykt, med en litt lang mangeleddet, tynn hårbørste (arista) festet litt foran eller på toppen. Leddene i hårbørsten er så små, at en vanligvis ikke regner de som separate ledd på antennen – en sier at – fluer har antenner med tre ledd, der det siste ledd har et langt, tynt hår som står ut fra siden. Antennen er nesten alltid kortere enn hodet, men hos den utdødde familien Zhangsolvidae kunne antennene bli opptil 1,6 ganger så lange som kroppen. Enkelte fluer har utvekster eller lange hår på antennene. Særlig finnes dette hos hannene, og hjelper han å finne hunnen. Disse antennene er svært følsomme for lukt (feromon), og hannen kan følge et duftspor over lange avstander.
Clypeus er munnskjoldet.
Munnen er hos høyere fluer normalt under hodet. Munndelene har vanligvis et puteformet organ, labellum, som brukes til å suge opp væske fra det fluen spiser. Noen ganger er munndelene trukket ut til et langt "nebb" eller sugesnabel, og mandiblene kan være omdanner til stiletter for å stikke byttet, for eksempel hos rovfluer (Asilidae). Noen arter er blodsugende fluer med munndeler beregnet på å stikke hull i hud.
Vibrissae eller kinnbørster er et par kraftige børster på «haken», ikke alle fluer har disse børstene.

Brystpartiet består på ryggsiden av tre segmenter kalt prescutum, scutum og scutellum. En flues kropp består av hudplater, et ytre skjelett, som holder kroppen sammen, omtrent som i en soldats rustning. Disse platene er ikke alltid like lett å se da overgangene mellom dem kan være lite synlig. De har navn etter plassering på kroppen. Ryggplater har navn som ender på "-notum", sideplater ender vanligvis på "-pleuron" og bukplater på "-sternum".
Prescutum er lengst fram, like bak hodet. Her finnes hudplatene humeral callus, meso pleuron og det første beinparet (1. coxa). Vingene er også plassert her, på siden av kroppen.
Scutum er ryggsiden på det midterste bryststykket. Her finnes hudplatene pteropleuron, sternopleuron og her er det midterste beinparet festet (2. coxa). Svingkøllen (haltere) er plassert her, like bak vingen.
Scutellum er det bakerste brystsegmentet, et trekantet bakoverrettet stykke. Her finnes hudplatene mesoscutellum, postscutellum og hypopleuron. Det bakerste beinparet er festet her (3. coxa).
Børster på brystpartiet. Disse børsterekkene har navn, og er viktige i artsbestemmelsen. Navnet på børstene er ofte det samme som det latinske navnet på den delen av kroppen (hudplaten) børstene finnes på. Oppe på ryggsiden kan det være langsgående rekker med børster. Den miderste rekken heter akrostichale børster, utenfor der dorsocentrale børster. Langs kanten finnes mindre grupper med børster, foran noen posthumerale børster, bakover, presuturale børster, notopleurale børster, alar børster og på scutellum finnes ofte scutellare børster.

Vingene er festet til det første (lengst fram) brystsegmentet. Fluer tilhører tovingene og har bare to vinger i motsetning til de fleste andre insekter, som har to par vinger. På det miderste segmnetet er det to svingkøller der de andre insektene normalt har sine bakvinger. Disse svingkøllene fungerer som balanseorgan under flygingen.

Vingene kan være gjennomskinnelige, klare eller røykfargede, ha flekker og mønster. Noen arter har fine hår på vingeoverflaten. De primitive gruppene har tallrike vingeårer, hos mer avanserte fluer er årenettet redusert, man finner oftest en tre-greinet radialåre i vingens fremre del, en medialåre i midten som oftest er ugreinet, og en en- eller togreinet cubitalåre i vingens bakre del. Tverr-årer mellom disse årene avgrenser lukkede celler inne i vingen. Bak vingefestet, i «armhulen», sitter hos en del arter, noen vingeskjell (thoracalsquama). En del fluer har reduserte vinger eller er helt vingeløse.

Beina, finnes med et par på hvert av de tre brystsegmentene, tilsammen blir det seks bein. Beina brukes til å gå med, men også for å fange (holde) byttedyr, som hos dansefluer og andre. Utseendet kan variere mye, men de har de vanlige leddene. Hofter (coxa), hoftering (trochanter), låret (femur), leggen (tibia) og føttene (tarsi), som vanligvis består av fem ledd (tarser). Fotleddet nærmest leggen, kalles for «det første leddet» (basistarsus).

Det ytterste kalles gjerne et kloledd. Her er vanligvis et par klør (unguiculi), slik at de kan holde seg fast på klær og andre rue overflater. Disse kan være ubetydelige, små, eller kraftige med store haker, som hos lusfluene. Det er også to små puter (pulvilli) på det siste fotleddet, disse fungerer litt som sugekopper og har gjerne en noe «klissete» overflate og gjør at fluer kan holde seg fast på glatte overflater, som en vindusrute. Hos en delgruppe av fluene er det i tillegg en ekstra midtstilt «pute» (empodium) eller en «hårbørste» (arolium).

De fleste fluer har mellom fire og sju ledd i bakkroppen. I eller delvis utenfor de siste leddene på bakkroppen finnes forplantningsorganene. Hos hunner er de innvendig i kroppen, mens de hos hannen kan være store og lett synlige.

Fluer finnes på mange ulike leveområder (habitat). Et betydelig antall arter lever av planter både i larvestadiene og som voksne. Noen er rovdyr som dansefluer og rovfluer, som lever av andre mindre dyr. Andre er parasitter, som lever i eller på et annet vertsdyr. Noen er òg blodsugende.

Fluene har stor betydning for pollinering av mange planter. Mange er viktige i nedbrytningen av organisk material, både i dødt plantemateriale og av døde dyr.

Noen er alvorlige skadedyr på avlinger i landbruket, en av disse er gulrotfluen. Andre er gressfluer og minérfluer.

Flere fluer lever som parasitter i eller på andre dyr. Til disse hører humlefluer, vepsefluer, vannfluer, skrukketrollfluer og snyltefluer som lever av virvelløse dyr. Lusfluer og bremser er plagsomme parasitter på virveldyr.

Fluenes smaksapparat er ikke av det finere slaget og klarer ikke å skille mellom smaksnyanser, men er bare beregnet på å sjekke om maten er søt (spiselig) eller bitter (uspiselig). Fluer har nemlig smaksceller over hele kroppen, og kan finne ut smaken ved ganske enkelt å bruke bena.

Til tross for at enkelte fluer har ganske små vinger, er de raske flygere. Det forholdsvis kraftige brystet rommer store flygemuskler. Det er vanskelig å måle akkurat hvor raskt en flue kan fly. Nyere målinger kan tyde på at enkelte hudbremser kan nå hastigheter på 80 - 100 kilometer i timen, som er meget respektabelt for en flue.^[1]

I et forsøk, der en ville finne ut hvor langt insekter (fortrinnsvis skadedyr) flyr ble en art hudbrems brukt. Det var reinbremsen, en fryktet parasitt på reinsdyr. (se kilde) Forsøket gikk ut på at fluen, på brystetpartiets ryggside, ble limt fast til en «flygemølle» som stod helt plant på underlaget. En flygemølle er et apparat med en lett karbonfiberstang ut til siden. Denne stangen kan roteres, og er festet med minst mulig friksjon. Når fluen flyr, vil den rotere stangen, eller armen, og apparatet registrerer hver runde. Reinbremsen fløy opptil 30 timer. Med en normal fart på 30 km/t blir det en 900 km lang strekning. Det er like langt som fra Alta til Trondheim. Dersom farten var høyere eller fluen fikk hjelp av medvind, ville reinbremsen tilbakelegge en enda større avstand. Og dette uten matpause. Brems tar ikke til seg næring som voksne.^[1]

Forplantningen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Fluer er en stor gruppe insekter med svært ulike leve- og oppvekstområder og hvor eggleggingen finner sted, avhenger derfor av arten.

Larvene til de høyerestående fluene kalles ofte for maggot på engelsk. De er hodeløse og pølseformede. Disse er ganske lette å avle opp, og brukes som agn i sportsfiske.

Fluelarver er uten bein og mange er maggot-lignende, bare de mest primitive laverestående fluene har anlegg til et hode. Munndelene kan trekkes inn i hodet. De lever av å suge til seg væske fra planter eller dyr. Størrelsen på en fluelarve varierer etter hvilken art flue det er. De fleste larver er mellom 2 og 19 mm. Om sommeren, når det er varmt, er utviklingstiden raskere enn om vinteren. Tiden det går fra egget legges til fluen er ferdig utviklet, kan være bare 12 til 14 dager.

Fluer i overfamilien Hippoboscoidea (=Pupiparae), har larveutviklingen i et lukket hulrom i kroppen til hunnen, og de går ofte rett over i puppestadiet etter «fødselen». Dette kalles falsk placenta (psaudoplasentral). Men de aller fleste grupper av fluer legger egg, som klekkes til små larver. Larvene må gjennom flere hudskift før de er fullt utviklet (imago).

Alle fluer gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium mellom stadiet som larve og voksen.

Hos de laverestående revner den på ryggsiden med et T-formet snitt. Denne måten er en ganske vanlig når et insekt skal forlate puppestadiet.

Hos de høyerestående, er selve klekkeprosessen opphavet til navnet høyerestående fluer. Puppens hud er hudskjelettet fra siste larvestadie. Den revner med et O-formet snitt foran, omtrent som et lokk. Litt enkelt forklart skjer dette ved at den blåser opp en «ballong» eller «pose», foran på hodet. De har en opp nede, U-formet, spalteåpningen i ansiktet, kalt Frontalsuturen (se bilde). Puppeskallet revner og den unge nyklekte fluen kommer krypende ut. Posen faller tilbake etterpå.

Bananfluen Drosophila melanogaster er mye brukt i forskning, særlig i genetiske eksperimenter, fordi den har kort reproduksjonstid og er lett og billig å formere. Den har ekstra store kromosomer i spyttkjertlene, er genetisk enkel og har fått kartlagt sitt DNA.

Fluelarver som brukes i bioterapi (Maggot Debridement Therapy – MDT). Behandlingsformen som går ut på at steriliserte levende larver plasseres i åpne sår, på mennesker eller dyr, for å spise dødt vev og stimulere til vekst av friskt vev. Det er noen arter av familien spyfluer (Calliphoridae) som brukes på denne måten.

Fluer er ofte de første insekter som oppsøker et dødt dyr, for å legge egg. Ved drap på mennesker gjør ikke fluen noen forskjell, og vil derfor legge egg også på den døde menneskekroppen. Dette kan være svært nyttig for å fastslå dødstidspunktet i drapssaker. Larvene bruker en viss tid på sin utvikling og må gjennom flere hudskift, derfor kan en anslå dødstidspunktet. Men også, i enkelte tilfeller stedet, eller at liket har blitt flyttet til et annet sted. Faget kalles på engelsk for forensic entomology.

Klegger er blodsugende fluer. Det er de voksne hunnene som suger blod, da dette er et viktig næringstilskudd for at eggleggningen skal bli vellykket.

Flere arter fluer tiltrekkes av lukter som vi mennesker omgir oss med, og derfor kan de opptre tallrikt i boliger. Ofte er dette arter av de tallrike møkkfluer, hvor også stor husflue Musca domestica tilhører.

Noen arter finnes i hus uten at de er til noen annen plage enn at de er der. Det gjelder blant annet vindusfluen, som har fått navnet sitt fordi de ofte finnes i eller ved vindu.

Fluer flyr fra sted til sted. Det kan være steder som på avføring, åpne sår, matvarer og lignende, derfor kan de bære med seg sykdomssmitte.

Tsetsefluene er kanskje den mest kjente sykdomssmittende fluen, den sprer blodparasitter i slekten Trypanosoma (et slags svepedyr) som framkaller sovesyke hos mennesker og nagana hos husdyr.

Andre arter kan bidra til at alvorlige sykdommer blir spredt, eller også mindre alvorlig plager som diaré eller mindre alvorlige sykdommer. Dette er ikke et stort problem i Norge, men på steder der klimaet er varmere kan dette være et alvorlig problem.

Spyfluer kan overføre smitte av sykdommer, fordi de kan legge egg i åpne sår. Normalt legger de egg i dødt kjøtt.

Det er flere insekter som kalles fluer, men som egentlig er helt andre insekter. Til disse hører for eksempel døgnfluer, som er insekter med ufullstendig forvandling.

«Uekte fluer» hos insekter med fullstendig forvandling omfatter nebbfluer, mudderfluer, vårfluer og kamelhalsfluer, og dessuten ildfluer, som tilhører billene. Noen foretrekker betegnelsen lysbiller fremfor ildfluer.

Fluenes slektskapsforholdene mellom delgruppene er avklart i ulik grad.

Nyere forskning på fluenes systematikk, deler de inn i fire grupper, hvor den tradisjonelle grensen mellom de lavere og de høyere fluene ikke lengre er ett markert skille. Den følgende fylogenetiske inndelingen blir brukt av Pape m.fl. (2011):

• Orden Tovinger (Diptera)
  • Gruppen Neodiptera Michelsen, 1994
    • Familien Perissommatidae
    • Gruppen Bibionomorpha
    • Underorden Fluer (Brachycera Macquart, 1834)
      • Gruppe Orthorrhapha Brauer, 1863
        • (gruppe uten navn)
          • Familien kulefluer (Acroceridae) Leach, 1815
          • Familien Hilarimorphidae Williston, 1896
        • Familien Vermileonidae Williston, 1896
        • Overfamilien Asiloidea Latreille, 1802
          • Familien humlefluer, Bombyliidae Latreille, 1802
          • Familien maurfluer, Mythicomyiidae Zaitzev, 1991
          • Familien rovfluer, Asilidae Latreille, 1802
          • Familien Mydidae Latreille, 1809
          • Familien Apioceridae Bigot, 1857
          • Familien Evocoidae Yeates, Irwin & Wiegmann, 2006
          • Familien Apsilocephalidae Nagatomi, Saigusa, Nagatomi & Lyneborg, 1991
          • Familien vindusfluer, Scenopinidae Burmeister, 1835
          • Familien stilettfluer, Therevidae Newman, 1834
          • Familien Cratomyiidae Mazzarolo & Amorim, 2000 (utdødd) - nylig slått sammen med Zhangsolvidae
          • Familien Protapioceridae Ren, 1998 (utdødd)
          • Familien Protomphralidae Rohdendorf, 1957 (utdødd)
        • Overfamilien Rhagionoidea Latreille, 1802
          • Familien Austroleptidae Nagatomi, 1982
          • Familien Bolbomyiidae Stuckenberg, 2001
          • Familien snipefluer, Rhagionidae Latreille, 1802
          • Familien Palaeostratiomyiidae Rohdendorf, 1938 (utdødd)
          • Familien Rhagionempididae Rohdendorf, 1951 (utdødd)
          • Familien Eostratiomyiidae Rohdendrof, 1951 (utdødd)
        • Overfamilien Stratiomyoidea Latreille, 1802
          • Familien kjempevedfluer, Panthophthalmidae Bigot, 1886
          • Familien våpenfluer, Stratiomyidae Latreille, 1802
          • Familien løvtrefluer, Xylomyidae Verrall, 1901
          • Familien Zhangsolvidae Nagatomi & Yang, 1998 (utdødd)
        • Overfamilien Tabanoidea Latreille, 1802
          • Familien ibisfluer, Athericidae Nowicki, 1873
          • Familien Oreoleptidae Zloty, Sinclair & Pritchard, 2005
          • Familien Pelecorhynchidae Enderlein, 1922
          • Familien klegg, Tabanidae Latreille, 1802
          • Familien Uranorhagionidae >hang, Yan & Ren, 2010 (utdødd) - nå slått sammen med Archisargidae
        • Overfamilien Xylophagoidea Fallén 1810
          • Familien vedfluer, Xylophagidae Fallén, 1810
          • Familien Archisargidae Rohdendorf, 1951 (utdødd)
          • Familien Eremochaetidae Ussatchov, 1968 (utdødd)
          • Familien Kovalevisargidae Mostovski, 1997 (utdødd)
          • Familien Orientisargidae Zhang, 2012 (utdødd)
          • Familien Protobrachyceridae Rohdendorf, 1974 (utdødd)
      • Gruppe Eremoneura Lameere, 1906
        • Familien Chimeromyiidae Grimaldi, Cunning & Arillo, 2009 (utdødd, usikker plassering)
        • Overfamilien Empidoidea Latreille, 1804
          • Familien dvergdansefluer, dvergdansefluer Atelestidae Hennig, 1970
          • Familien Brachystomatidae Melander, 1908
          • Familien styltefluer Dolichopodidae Latreille, 1809
          • Familien dansefluer Empididae Latreille, 1804
          • Familien Homalocnemiidae Collin, 1928
          • Familien buskdansefluer, Hybotidae Macquart, 1823
          • Familien Oreogetonidae Chvála, 1976
        • Overfamilien Apystomyioidea Nagatomi & Liu, 1994
          • Familien Apystomyiidae Nagatomi & Liu, 1994
        • Gruppen Cyclorrhapha Brauer, 1863
          • Infraorden Aschiza Becher, 1882
            • Overfamilien Phoroidea Curtis, 1833
              • Familien spissvingefluer, Lonchopteridae Macquart, 1823
              • Familien opetiider Opetiidae Rondani, 1856
              • Familien flatfotfluer, Platypezidae Latreille, 1829
              • Familien Ironomyiidae McAlpine & Martin, 1966
              • Familien pukkelfluer, Phoridae Curtis, 1833
            • Overfamilien Syrphoidea Latreille, 1802
              • Familien øyefluer, Pipunculidae Walker, 1834
              • Familien blomsterfluer, Syrphidae Latreille, 1802
          • Infraorden Schizophora Becher, 1882
            • Gruppen Archischiza Enderlein, 1936
              • Familien vepsefluer, Conopidae Latreille, 1802
            • Gruppen Muscaria Enderlein, 1936
              • Gruppen Acalyptratae Macquart, 1835
                • Overfamilien Carnoidea Newman, 1834
                  • Familien Australimyzidae Griffiths, 1972
                  • Familien canacider Canacidae Jones, 1906
                  • Familien kadaverfluer, Carnidae Newman, 1834
                  • Familien stråfluer Chloropidae Rondani, 1856
                  • Familien Inbiomyiidae Buck, 2006
                  • Familien detritusfluer Milichiidae Schiner, 1862
                  • Familien Nannodastiidae Papp, 1980
                • Overfamilien Ephydroidea Zetterstedt, 1837
                  • Familien vannfluer Ephydridae Zetterstedt, 1837
                  • Familien fruktfluer Drosophilidae Rondani, 1856
                  • Familien bilusfluer, Braulidae Egger, 1853
                  • Familien Cryptochetidae Brues & Melander, 1932
                  • Familien gnagerfluer, gnagerfluer er nå det norske navnet (normert av Artsdatabanken 30.4.2009) på Camillidae Frey, 1921
                  • Familien Curtonotidae Enderlein, 1914
                  • Familien sumpskogfluer Diastatidae Hendel, 1917
                • Overfamilien Lauxanioidea Macquart, 1835
                  • Familien Celyphidae Bigot, 1852
                  • Familien bladlusfluer Chamaemyiidae Hendel, 1910
                  • Familien løvfluer, Lauxaniidae Macquart, 1835
                • Overfamilien Nerioidea Westwood, 1840
                  • Familien Cypselosomatidae Hendel, 1931
                  • Familien stankelbeinfluer, Micropezidae Blanchard, 1840
                  • Familien Neriidae Westwood, 1840
                • Overfamilien Opomyzoidea Fallén, 1820
                  • Familien småkadaverfluer, Acartophthalmidae Czerny, 1928
                  • Familien minérfluer, Agromyzidae Fallén, 1823
                  • Familien sivfluer, Anthomyzidae Czerny, 1903
                  • Familien smalvingefluer, Asteiidae Rondani, 1856
                  • Familien almesevjefluer, Aulacigastridae Duda, 1924
                  • Familien trefluer, Clusiidae Handlirsch, 1884
                  • Familien Fergusoninidae Tonnoir, 1937
                  • Familien Marginidae McAlpine, 1991
                  • Familien barkfluer Megamerinidae Hendel, 1913
                  • Familien Neminidae McAlpine, 1983
                  • Familien Neurochaetidae McAlpine, 1978
                  • Familien kjukefluer, Odiniidae Hendel, 1920
                  • Familien gressfluer, Opomyzidae Fallén, 1820
                  • Familien prikkfluer, Pallopteridae Loew, 1862
                  • Familien sevjefluer, Periscelididae Oldenberg, 1914
                  • Familien Teratomyzidae Hennig, 1969
                  • Familien Xenasteiidae Hardy, 1980
                • Overfamilien Sciomyzoidea Fallén, 1820
                  • Familien tangfluer, Coelopidae Hendel, 1910
                  • Familien eddikfluer Dryomyzidae Schiner, 1862
                  • Familien tarefluer Helcomyzidae Hendel, 1924
                  • Familien Huttoninidae Steyskal, 1965
                  • Familien Helosciomyzidae Steyskal, 1965
                  • Familien Heterocheilidae MacAlpine, 1991
                  • Familien Natalimyzidae Barraclough & McAlpine, 2006
                  • Familien tusenbeinfluer, Phaeomyiidae Verbeke, 1950
                  • Familien Ropalomeridae Schiner, 1868
                  • Familien sneglefluer, Sciomyzidae Fallén, 1820
                  • Familien svingfluer, Sepsidae Walker, 1833
                • Overfamilien Sphaeroceroidea Macquart, 1835
                  • Familien gulfluer Chyromyidae Schiner, 1863
                  • Familien sumpfluer, Heleomyzidae Westwood, 1840
                  • Familien Heteromyzidae Fallén, 1820
                  • Familien Mormotomyiidae Austen, 1936
                  • Familien springfluer, Sphaeroceridae Macquart, 1835
                • Overfamilien Tanypezoidea Rondani, 1856
                  • Familien Diopsidae Billberg, 1820
                  • Familien Gobryidae McAlpinem, 1997
                  • Familien Nothybidae Frey, 1927
                  • Familien rotfluer, Psilidae Macquart, 1835
                  • Familien Somatiidae Hendel, 1935
                  • Familien Syringogastridae Prado, 1969
                  • Familien langbeinfluer, Tanypezidae Rondani, 1856
                • Overfamilien Tephritoidea Newman, 1834
                  • Familien Richardiidae Loew, 1868
                  • Familien lansettfluer, Lonchaeidae Rondani, 1856
                  • Familien ostefluer, Piophilidae Macquart, 1835
                  • Familien flekkfluer, Ulidiidae Macquart, 1835
                  • Familien tiriltungefluer Platystomatidae Schiner, 1862
                  • Familien Ctenostylidae Bigot, 1882
                  • Familien Tachiniscidae Kertész, 1903
                  • Familien Pyrgotidae Loew, 1868
                  • Familien båndfluer, Tephritidae Newman, 1834
                  • Familien Proneottiophilidae Hennig, 1969 (utdødd)
              • Gruppen Calyptratae Robineau-Desvoidy, 1830
                • Familien Eophlebomyiidae Cockerell, 1925 (utdødd)
                • Familien Hoffeinsmyiidae Michelsen, 2009 (utdødd)
                • Overfamilien Hippoboscoidea Samouelle, 1819 (= Pupipara)
                  • Familien tsetsefluer, Glossinidae Theobald, 1903
                  • Familien lusfluer, Hippoboscidae Samouelle, 1819 (inkludert flaggermusfluer Nycteribiidae og Streblidae?)
                • Overfamilien Muscoidea Latreille, 1802
                  • Familien takfluer, Fanniidae Schnabl & Dziedzicki, 1911
                  • Familien møkkfluer, Muscidae Latreille, 1802
                  • Familien grønnsakfluer, Anthomyiidae Robineau-Desvoidy, 1830
                  • Familien åkerfluer Scathophagidae Robineau-Desvoidy, 1830
                • Overfamilien Oestroidea Leach, 1815
                  • Familien spyfluer, Calliphoridae Lauer & Bergenstamm, 1889
                  • Familien Mystacinobiidae Holloway, 1976
                  • Familien bremser, Oestridae Leach, 1815
                  • Familien Rhiniidae Brauer & Bergenstamm, 1889
                  • Familien skrukketrollfluer Rhinophoridae Robineau-Desvoidy, 1863
                  • Familien kjøttfluer, Sarcophagidae Macquart, 1834
                  • Familien snyltefluer, Tachinidae Robineau-Desvoidy, 1830

Det er gruppen av de laverestående fluene som er delt i fire grupper. Gruppen Muscomorpha inneholder både en del av de laverestående og alle de høyerestående fluene, som fortsatt er en egen delgruppe og har det latinske navnet Cyclorrhapha. Nettopp dette at de har beholdt dette navnet kan være et problem eller litt forvirrende, fordi de siste bokstavene i de latinske navnene forteller litt om plasseringen i hierarkiet. Problemet ligger i at Cyclorrhapha, er en delgruppe av Muscomorpha, det vil si ikke på samme nivå i hierarkiet. Derfor er det mulig at gruppen høyere fluer kommer til å få et nytt navn i framtiden.

• Fluer (Brachycera)
  • Stratiomyomorpha
    • Pantophthalmidae , Xylomyidae , Stratiomyidae
  • Xylophagomorpha
    • Xylophagidae
  • Tabanomorpha
    • Vermileonidae , Rhagionidae , Pelecorhynchidae , Athericidae , Tabanidae
  • Muscomorpha
    • en del av de laverestående fluene – Nemestrinoidea, Acroceridae , Nemestrinidae , Asiloidea, Asilidae , Therevidae , Scenopinidae , Ocoidae , Apsilocephalidae , Mydidae, Apioceridae , Bombyliidae, Hilarimorphidae , Apystomyidae , Eremoneura, Empidoidea,
    • alle høyerestående fluer [Cyclorrhapha)

Den tradisjonelle måten å dele fluene inn i en laverestående og en høyerestående gruppe, kommer av hvordan fluen klekker og hvordan puppen revner. Hos de laverestående revner den på ryggsiden med et T-formet snitt. Hos de høyerestående, revner den med et O-formet snitt foran, omtrent som et lokk. Alle de høyerestående fluer har en Frontalsuture i ansiktet, en opp ned, U-formet spalteåpning.

• Fluer (Brachycera)
  • delgruppe laverestående fluer (Orthorrhapha).
    (parafyletisk) Omtrent 650 arter i Norge, de er oftest store og omfatter bl.a. klegger og rovfluer. Her lever larvene som rovdyr eller parasitter og kjennetegnes med en liten, men hard hodekapsel.
  • delgruppe høyerestående fluer (Cyclorrhapha).
    Omtrent 2000 arter i Norge., er små til middels store fluer. Larvene mangler hodekapsel og har høyst ulike levevis, fra planteetere og vedborere til parasitter, rovdyr, blodsugere og gjødseletere.

Det er 81 familier av fluer i Norge, med omtrent 3 000 arter.

Denne oversikten er ikke skrevet i hierarkisk skrivemåte. Du kan lese mer om dette her: System (biologi) og Gruppe (biologi). Systematikken følger Andersson, 1991. Antallet arter for hver familie er hentet fra Ottesen, P.S., 1993. (se kilde).

• Fluer (Brachycera)
  • Gruppe laverestående fluer (Orthorrhapha). Omtrent 650 arter i Norge.
    • Gruppe Homeodactyla
      • Overfamilien Tabanoidea
        • Familien Klegger (Tabanidae). Omtrent 40 arter i Norge.
        • Familien Pelecorhynchidae. Ikke i Europa
        • Familien Ibisfluer (Athericidae). En art finnes i Norge.
        • Familien Oreoleptidae. En nyoppdaget art fra Nord-Amerika.
        • Familien Snipefluer (Rhagionidae). Tolv arter i Norge.
        • Familien Vermileonidae. Ikke i Norge, finnes nærmest i Sør-Europa
      • Overfamilien Stratiomyoidea
        • Familien Dødvedfluer (Xylophagidae). Tre arter i Norge.
        • Familien Rachiceridae. Ikke i Norge
        • Familien Kjempevedfluer (Pantophthalmidae). Bare i Sør- og Mellom-Amerika
        • Familien Løvtrefluer (Xylomyidae). Muligens én art i Norge.
        • Familien Våpenfluer (Stratiomyidae). Omtrent 30 arter i Norge.
    • Gruppe Heterodactyla
      • Overfamilien Asiloidea
        • Familien Ocoidae. Bare en nyoppdaget art i Chile
        • Familien Stilettfluer (Therevidae). Fjorten arter i Norge.
        • Familien Apsilocephalidae. Nylig oppdaget fra Australia.
        • Familien Hilarimorphidae. For det meste i Nord-Amerika
        • Familien Vindusfluer (Scenopinidae). To arter i Norge.
        • Familien Rovfluer (Asilidae). 23 arter i Norge.
        • Familien Mydidae. Omfatter verdens største fluer. Ikke i Norge.
        • Familien Apioceridae. I varme og tørre strøk.
      • Overfamilien Bombylioidea
        • Familien Kulefluer (Acroceridae). To arter i Norge.
        • Familien Nemestrinidae. Ikke i Norge
        • Familien Humlefluer (Bombyliidae). Tolv arter i Norge.
      • Overfamilien Empidoidea
        • Familien Dansefluer (Empididae). Omtrent 170 arter i Norge.
        • Familien Dvergdansefluer (Atelestidae). Bare én art i Norge.
        • Familien Smådansefluer (Microphoridae). Bare én art i Norge.
        • Familien buskdansefluer Hybotidae.Omtrent 130 arter i Norge.
        • Familien Styltefluer (Dolichopodidae). Omtrent 200 arter i Norge.
  • Gruppe høyerestående fluer (Cyclorrhapha). Omtrent 2000 arter i Norge.
    • Gruppe Aschiza
      • Overfamilien Lonchopteroidea
        • Familien Spissvingefluer (Lonchopteridae). Sju arter i Norge.
      • Overfamilien Platypezoidea
        • Familien Opetiider (Opetiidae). En art finnes kanskje i Norge
        • Familien Flatfotfluer (Platypezidae). 21 arter i Norge.
        • Familien Ironomyiidae. Ikke i Norge
        • Familien Sciadoceridae. Ikke i Norge.
        • Familien Pukkelfluer (Phoridae). Omtrent 100 arter i Norge.
      • Overfamilien Syrphoidea
        • Familien Blomsterfluer (Syrphidae). Omtrent 300 arter i Norge.
        • Familien Øyefluer (Pipunculidae). 40 arter i Norge
    • Gruppe Schizophora
      • Overfamilien Conopoidea
        • Familien Vepsefluer (Conopidae). Omtrent 15 arter i Norge.
      • Overfamilien Nerioidea
        • Familien reliktfluer Pseudopomyzidae. Én art i Norge.
        • Familien Cypselosomatidae. Ikke i Norge.
        • Familien Stankelbeinfluer (Micropezidae). Seks arter i Norge.
        • Familien Neriidae. Tropiske fluer.
      • Overfamilien Diopsoidea
        • Familien Langbeinfluer (Tanypezidae). Bare én art i Norge.
        • Familien Bastfluer (Strongylophthalmyiidae). Trolig bare én art i Norge.
        • Familien Somatiidae. Ikke i Norge.
        • Familien Rotfluer (Psilidae). Omtrent 20 arter i Norge.
        • Familien Barkfluer Megamerinidae. Bare én art i Norge.
        • Familien Syringogastridae. Bare i Sør- og Mellom-Amerika.
        • Familien Nothybidae. Bare i Sørøst-Asia.
        • Familien Diopsidae. Med veldig utvidete hoder hos hannene. Ikke i Norge.
      • Overfamilien Tephritoidea
        • Familien Lansettfluer (Lonchaeidae). Omtrent 20 arter i Norge.
        • Familien Flekkfluer (Otitidae). Fire-fem arter i Norge.
        • Familien Flekkfluer (Ulidiidae). Fem arter i Norge.
        • Familien tiriltungefluer Platystomatidae. Bare to arter i Norge.
        • Familien Båndfluer (Tephritidae/Trypetidae). Omtrent 50 arter i Norge.
        • Familien Pyrgotidae. Ikke i Norge.
        • Familien Tachiniscidae. Ikke i Norge.
        • Familien Richardiidae. Ikke i Norge, de fleste artene i Sør-Amerika.
        • Familien Prikkfluer (Pallopteridae). Omtrent 11 arter i Norge.
        • Familien Ostefluer (Piophilidae). Omtrent ti arter i Norge.
      • Overfamilien Opomyzoidea
        • Familien Trefluer (Clusiidae). Med ti arter i Norge.
        • Familien Småkadaverfluer Acartophthalmidae. To arter i Norge.
        • Familien Kjukefluer (Odiniidae). Bare én art funnet i Norge.
        • Familien Minèrfluer (Agromyzidae). Omtrent 200 arter i Norge.
        • Familien Fergusoninidae. Ikke i Norge.
        • Familien Gressfluer (Opomyzidae). Tretten arter i Norge.
        • Familien Sivfluer (Anthomyzidae). Omtrent 10 arter i Norge.
        • Familien Almesevjefluer (Aulacigastridae). Bare én art i Norge.
        • Familien Neminidae. Ikke i Norge.
        • Familien Marginidae. Nylig oppdaget i den sørlige Afrika.
        • Familien Sevjefluer Periscelididae. Trolig bare to arter i Norge.
        • Familien Neurochaetidae. Ikke i Norge.
        • Familien Stenomicridae. Bare én art i Norge.
        • Familien Teratomyzidae. Ikke i Norge.
        • Familien Xenasteiidae. Ikke i Norge.
        • Familien Smalvingefluer Asteiidae. Trolig bare 3 arter i Norge.
      • Overfamilien Carnoidea
        • Familien detritusfluer Milichiidae. Ti arter i Norge.
        • Familien Australimyzidae. Ikke i Norge.
        • Familien Inbiomyiidae. Nettopp beskrevet fra Mellom-Amerika.
        • Familien Kadaverfluer (Carnidae). Omtrent fem arter i Norge.
        • Familien Bilusfluer (Braulidae). Bare én art i Norge.
        • Familien Stråfluer (Chloropidae). Omtrent 90 arter i Norge.
        • Familien Cryptochetidae. Ikke i Norge.
        • Familien Sanddynefluer (Tethinidae). Bare to arter i Norge.
        • Familien Canacider (Canacidae). Kanskje én art i Norge.
      • Overfamilien Sciomyzoidea
        • Familien Tangfluer (Coelopidae). Tre arter i Norge.
        • Familien Eddikfluer (Dryomyzidae). Bare to arter i Norge.
        • Familien tarefluer Helcomyzidae. Bare to arter i Norge.
        • Familien Kjerrfluer (Sciomyzidae). Omtrent 60 arter i Norge.
        • Familien Tusenbeinfluer (Phaeomyiidae). Bare tre arter i Norge.
        • Familien Helosciomyzidae. Ikke i Norge.
        • Familien Ropalomeridae. Ikke i Norge.
        • Familien Svingfluer (Sepsidae). Omtrent 25 arter i Norge.
      • Overfamilien Sphaeroceroidea
        • Familien Sumpfluer (Heleomyzidae). Omtrent 40 arter i Norge.
        • Familien Chiropteromyzidae. Kanskje én eller to arter i Norge.
        • Familien småsumpfluer Borboropsidae. Én art i Norge.
        • Familien Sandfluer (Trixoscelididae). Bare tre arter i Norge.
        • Familien Cnemospathidae. Ikke i Norge.
        • Familien Rhinotoridae. Ikke i Norge.
        • Familien gulfluer Chyromyidae Schiner, 1863.Trolig bare to arter i Norge.
        • Familien Mormotomyiidae. Ikke i Norge.
        • Familien Springfluer (Sphaeroceridae). Omtrent 80 arter i Norge.
      • Overfamilien Lauxanioidea
        • Familien Løvfluer (Lauxaniidae). 42 arter hittil funnet i Norge.
        • Familien Eurychoromyiidae. Ikke i Norge.
        • Familien Celyphidae. Scutellum sterkt utvidet, ligner biller, ikke i Europa.
        • Familien Cremifaniidae. Ikke i Norge, to arter i Mellom-Europa
        • Familien bladlusfluer Chamaemyiidae. Omtrent 30 arter i Norge.
      • Overfamilien Ephydroidea
        • Familien Curtonotidae. Ikke i Norge.
        • Familien Fruktfluer (Drosophilidae). Omtrent 30 arter i Norge.
        • Familien sumpskogfluer Diastatidae.Trolig bare fire arter i Norge.
        • Familien gnagerfluer Camillidae. Trolig bare to arter i Norge.
        • Familien Saltfluer / Vannfluer (Ephydridae). Omtrent 70 arter i Norge.
        • Familien Nannodastiidae. Ikke i Norge.
      • Overfamilien Muscoidea
        • Familien åkerfluer Scathophagidae. Omtrent 80 arter i Norge.
        • Familien Grønnsakfluer (Anthomyiidae). Omtrent 260 arter i Norge.
        • Familien Møkkfluer (Muscidae). Omtrent 310 arter i Norge.
        • Familien Takfluer (Fanniidae). Omtrent 45 arter i Norge.
      • Overfamilien Hippoboscoidea
        • Familien Tsetsefluer (Glossinidae). Bare i Afrika, sprer sovesyke.
        • Familien Lusfluer (Hippoboscidae). Med åtte arter i Norge.
        • Familien Streblidae. På flaggermus, ikke i Norge.
        • Familien Flaggermusfluer (Nycteribiidae). Bare to arter i Norge.
      • Overfamilien Oestroidea
        • Familien Spyfluer og Gullfluer (Calliphoridae). Omtrent 45 arter i Norge.
        • Familien Mystacinobiidae. Ikke i Norge.
        • Familien Bremser (Oestridae). (nesebremser, magebremser og hudbremser). Trolig bare sju til elleve arter i Norge.
        • Familien Kjøttfluer (Sarcophagidae). Omtrent 50 arter i Norge.
        • Familien Skrukketrollfluer (Rhinophoridae). Fem eller seks arter i Norge.
        • Familien Snyltefluer (Tachinidae). Omtrent 200 arter i Norge.

• Andersson, H. 1991. Aktuell klassifisering av inhemska tvåvingar (Diptera), med svenska namn på familjerna. Ent. Tidskr. 112, side 49-52.
• Borkent, A., McAlpine, J.F., Wood, D.M. og Woodley, N.E. 1989. Manual of Nearctic Diptera, Volume 3. Agriculture Canada, Research Branch, Ottawa.
• Nettstedet Tree of life Brachycera Arkivert 24. mai 2006 hos Wayback Machine.
• Nilssen, A. C. 2003. Hvor langt kan insekter fly. Norsk entomologisk forening. Insekt-Nytt 28 (4), side 21-28
• Ottesen, P.S. (red.) 1993. Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning ; 055, 40 sider.

• (en) fluer – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) fluer i Encyclopedia of Life
• (sv) fluer hos Dyntaxa
• (en) fluer hos Fauna Europaea
• (en) fluer hos Fossilworks
• (en) fluer hos ITIS
• (en) fluer hos NCBI
• (en) Kategori:Brachycera – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Brachycera – detaljert informasjon på Wikispecies
• Lenkesamling med internettsider om tovinger (Diptera)
• Fly Glossary – interaktivt visning med navn på de ulike delene av en flue (soppmygg)
• Tree of Life – Fluer, (Diptera) – engelskspråklig
• Forensic Entomologi – insekter i lik – engelskspråklig
• Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.