På land. Finnes i de fleste habitater, tallrike i skog og på gressmarker.
Utbredelse:
Alle verdensdeler
Inndelt i
Dansefluer er en ganske stor familie av små til middelsstore, slanke fluer. Det norske navnet har de fått fordi hannene av mange arter danner svermer der de "danser" opp og ned for å tiltrekke seg hunner. Ofte gir hannen hunnen en spiselig gave som hun fortærer under paringen.
Utseende
Små til middelsstore, vanligvis slankbygde fluer.
Hodet er ganske lite, med store fasettøyne. Oftest møtes fasettøynene i pannen hos hannene, men ikke hos hunnene. I pannen sitter tre punktøyne (ocelli). Antennene er tre-leddete med en antennebørste (arista) på det ytterste leddet. Det ytterste leddet er vanligvis kjegleformet og ofte forlenget. Mange av artene har en lang sugsnabel (lengre enn hodet) som peker nedover, hos andre er sugesnabelen ganske kort. brystet (thorax) er kort og kraftig (bl.a. de fleste Empidinae) eller avlang og slank (bl.a. Hemerodromiinae, Clinocerinae), med eller uten kraftige børster og hårkledning.
Beina er temmelig kraftige. Hos underfamilien Hemerodromiinae er frambeina omdannet for byttefangst, med forhoftene sterkt forlenget. Ofte er et eller flere fotledd (tars) fortykket. En del arter har rekker av flate, opprettstående skjell langs beina som får disse til å se mye større ut.
Vingene er veldig variable i formen, ofte lange og slanke, men noen arter, som hannene av Empis borealis og hunnene av Rhamphomyia marginata, har svært brede vinger. Bakkroppen er mer eller mindre kjegleformet, hos hunnene ender den i en spiss mens hannene ofte har store, innviklet oppbygde ytre kjønnsorganer.
Larvene lever i jorden (Empidinae) eller i vann (Hemerodromiinae, Clinocerinae) og er trolig rovdyr, men larvebiologien er dårlig kjent for mange grupper. De er oftest hvite, mer eller mindre sylindriske med en tilpisset forende. De artene som lever i vann har ofte vorteføtter som ender i et knippe med kroker på bakkropps-segmentene.
Levevis
Noen arter finner byttet på bakken eller i vegetasjonen, og flyr sjelden eller aldri – hos enkelte er vingene tilbakedannet. Man finner også ofte dansefluer på blomster der de drikker nektar.
Det er vanlig at hannene gir hunnen et bytte som hun fortærer under paringen, en bryllupsgave.
Dansefluenes paringsatferd er ganske mangfoldig og interessant, og har blitt mye studert. Det er vanlig at hannene gir hunnen et bytte som hun fortærer under paringen, en bryllupsgave. Hannene er ikke selv rovdyr, men spiser nektar og lignende, men de fanger forskjellige insekter som de gir til hunnene, som «bryllupsgave». En hann som ikke bringer en slik bryllupsgave, eller hvis bryllupsgave blir forkastet av hunnen, får ikke paret seg.
Hos noen arter spinner hannene bryllupsgaven inn i silke, som de produserer i spinnkjertler på frambeina. Formålet med dette kan kanskje være å øke tiden hunnen trenger til å håndtere (pakke opp) byttet, slik at paringen varer lenger. Hos noen arter har gave-overleveringen blitt symbolsk: hannen overrekker hunnen en uspiselig gjenstand (f.eks. et frø), eller også en tom ballong av silke.
Kannibalisme
Den vanlige arten Empis borealis flyr tidlig på våren da det er få andre insekter på vingene. Hos denne arten er det derfor vanlig at hannene fanger og dreper artsfrender (andre hanner) som de gir som mat til hunnene. Også andre arter kan opptre som kannibaler på denne måten.
Slekten Gloma Meigen – middelsstore, brune fluer med små antenner, ligner snipefluer
Slekten Hesperempis Melander
Slekten Iteaphila Zetterstedt
Slekten Oreogeton Schiner
Slekten Ragas Walker
Underfamilie Empidinae – omfatter tre meget artsrike slekter
Slekten Empis Linnaeus – en meget stor slekt, artene varierer mye i utseende. Noen eksempler
Empis borealis Linnaeus – svart med røde lår, flyr tidlig om våren, hannen med brede vinger
Empis stercorea Linnaeus – middelsstor, slank, guloransje med smale mørke striper på thorax
Empis tessellata Fabricius, 1794 – stor, grålig art med kraftige børster, thorax med grå striper på oversiden.
Slekten Hilara Meigen – små til middelsstore, kompakte, mørke fluer. Hannene har oppsvulmede fortarseledd. Svermer gjerne over vann.
Slekten Rhamphomyia Meigen – kan kjennes på at en åre (R4+5) nær vingekanten ikke er forgrenet. Ellers en meget uensartet gruppe, slekten burde kanskje vært delt opp i flere slekter.
Underfamilie Hemerodromiinae – lange og slanke fluer med smale vinger og frambeina utviklet for å fange bytte. Flyr sjelden.
Slekten Chelifera Macquart
Slekten Chelipoda Macquart
Slekten Hemerodromia Meigen
Slekten Phyllodromia Zetterstedt
Underfamilie Clinocerinae
Slekten Clinocera Meigen
Slekten Dolichocephala Macquart – veldig spinkelt bygde med flatt hode og smale, flekkete vinger
Slekten Dryodromia
Slekten Heleodromia Haliday
Slekten Trichopeza – 1 middelsstor art, T. longicornis (Meigen), med sterkt forlenget tredje antenneledd
Chvala, M. 1983. The Empidoidea (Diptera) of Fennoscandia and Denmark. II. Fauna Entomologica Scandinavica 12. Scandinavian Science Press, Klampenborg, Danmark.
.jpg)
