En folketeller besøker en boende i en husvogn, Nederland 1925. Gieleman Theunisz og hans kone Tonia Huurman, Hemweg Amsterdam
Folketelling foretas med jevne mellomrom av de fleste av verdens nasjonale eller binasjonale myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål.
Historie
De eldste kjente folketellingene ble foretatt i Babylon, Egypt og i Kina 2000–3000 f.Kr. Romerrikets folketellinger er kjent fra Bibelen, der de kalles «manntall». Fra middelalderen og fram til siste del av nyere tid var det svært få folketellinger.
I Norge er det gjennomført systematiske folketellinger siden 1769. Fra og med 1801 ble de gjennomført med navn. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.
Ved de siste folketellingene har man kombinert opplysninger på spørreskjema med opplysninger fra blant annet Folkeregisteret og GAB. Den siste folketellingen i Norge ble gjennomført 3. november2001. I den forbindelse ble det gjort et stort arbeid for å gi boligadresse til alle boliger i flerbolighus for å kunne gi god statistikk over boliger og husholdninger. De registre som finnes over befolkning, sysselsetting og boliger er nå så omfattende at man regner med at det ikke er nødvendig å gjennomføre flere skjemabaserte tellinger. I 2011[1] gjennomførte Statistisk sentralbyrå for første gang «folketelling» uten å sende ut spørreskjema til befolkningen. Tellingen bygger fra og med 2011 kun på administrative registre. Dette heter nå registerbasert telling.[2]
Manntall i Norge
Manntallet 1663−66 var ingen folketelling, men et militært manntall som kom i stand etter initiativ fra Titus Bülche. Innbyggere i byene og Finnmark ble heller ikke tatt med. Hensikten var å registrere tjenestedyktige menn til militærtjeneste. I årene 1663−65 omfattet manntallet alle menn eldre enn 12 år. I 1666 ble også 12 år gamle gutter inkludert.
Den første folketellingen i Norge som gav en summarisk oversikt over befolkningen i prestegjeld og byer, ble avholdt i 1769.
Her ble for første gang kvinner talt med, selv om de ikke hadde militær betydning. Den neste ble avholdt i 1801, og viser 110 kvinner for hver 100 menn. Gifte kvinner under 45 år hadde høyere dødelighet enn menn pga risikoen forbundet med svangerskap og fødsel. Etter denne alderen ble forholdet gradvis omvendt.[3]
Folketellingen i 1801 var den første som var nominativ, dvs. alle ble innskrevet under fullt navn. De neste tellingene 1815-55 var igjen summariske, mens det fra 1865 er nominative tellinger gjeninnført. Disse tok etterhvert med mer og mer informasjon om den enkelte, i tillegg til sivilstand, bosted og alder, så er det opplyst fødested, yrke, etnisitet og språk.
Folketellingene for 1801, 1865, 1875, 1885, 1891, 1900 og 1910 har blitt digitalisert av Digitalarkivet og Registreringssentral for historiske data, og er gjort søkbare på internett.[4] Folketellingen for 1920 er ferdig skannet, og vil bli gjort tilgjengelig for allmennheten 1. desember 2020, på dagen 100 år etter den ble gjennomført.[5]
