Ladested

Ladested (losse- og ladested) var et tettsted, vanligvis av bymessig karakter, hvor borgerne hadde privilegium til å drive handel, vareinnførsel (lossing) og -utførsel (lading), særlig med trelast. Et ladested hadde kun begrensede rettigheter, og formelt var det underlagt en større kjøpstad i samme landsdel. Det var på 1500-tallet at de første ladestedene vokste, og mange av disse var viktige trelasteksportsteder. En rekke steder i Norge har historisk status som ladested, og langt de fleste fikk med tiden status som kjøpsteder.

Den historiske prosessen var vanligvis at et strandsted fikk tollbod, deretter formell status som ladested og senere kjøpstad.

Historikk

Lille-Fosen var fra 1600-tallet ladested under kjøpstaden Trondheim. Dette ladestedet fikk i 1742 kjøpstadsrettigheter og navnet Kristiansund. Litografi fra omkring 1840.
Foto: Arne Larsen (ca. 1848)

Det var den omfattende trelasthandelen i området som gav Mosjøen losse- og ladestedsrettigheter. Med disse rettighetene kunne byen blant annet eksportere varer direkte til utlandet.
Foto: ukjent (1870)

De norske ladestedenes opprinnelse går tilbake til 1500- og 1600-tallet, da utførsel av tømmer og trelast i økende grad foregikk både fra de gamle middelalderbyene og fra strandsteder på landsbygden. Fra omkring 1500 hadde hollendere begynt å oppsøke norske havner, hvor de kjøpte opp og gav kontant betaling for trelast. Dessuten forekom salg av proviant til forbiseilende skip. I myndighetenes forsøk på å utøve kontroll med handelen ble det opprettet en tollbod, og deretter fikk ofte fremvoksende strandsteder gradvis formell status som ladesteder.

Ladestedene var i hovedsak mindre havnebyer og små, bymessige strandsteder som eksporterte tømmer og trelast. Borgerne i ladestedene hadde offentlig privilegium til å drive slik handel, innenlands og utenlands.^{[trenger referanse]} Ladestedene oppstod som følge av at kjøpstedenes monopol i senmiddelalderen delvis ble brutt opp. At tømmer og trelast var varer som en ikke ønsket å transportere mer enn nødvendig var trolig medvirkende til at det ble opprettet mange ladesteder.

På mange måter liknet ladestedene på kjøpstedene, bare i mindre målestokk. Begge hadde bymessig, tett bebyggelse og lå ved havner hvor trelast og fisk ble utskipet. Likheten gikk ikke bare på bebyggelse, men også på næringsveier og sosial og kulturell variasjon. Likevel var ladestedene mindre, og de manglet flere funksjoner som kjøpstedene var tillagt.

Formalia

Kjøpstedene hadde bredere rettigheter enn ladestedene, blant annet innenfor selvstyre, rettsvesen og forvaltning, og kjøpstadsborgerne hadde opprinnelig enerett til å drive næring i til dels store områder utenfor sin kjøpstad.

Ladestedenes handelsmenn, håndverksmestre og skippere (reder som drev skipsfart for egen regning) måtte ta borgerskap i sin overordnede kjøpstad. Ladestedsborgere som ønsket å drive handel, måtte søke om handelsborgerskap i sin kjøpstad eller i en av landets stiftsstader, godkjennes og avlegge borgered.

For å motta handelsborgerskap, måtte søkeren fremstille seg for magistraten i kjøpstaden, senere i ladestedet, og legge frem dåpsattest, vandelsattest og dugelighetsattest. Magistraten ville da prøve om vilkårene for borgerskap var til stede. Hvis søkeren kunne godkjennes, måtte han avlegge borgered. Når formalitetene var i orden, kunne vedkommende føres inn i magistratprotokollen som borger og drive lovlig forretning.

De særlige rettighetene som kjøpstedene og ladestedene hadde, ble innskrenket med handelsloven av 1842. Privilegiene ble begrenset, og i 1857 kom det ytterligere lovbestemmelser som innebar at kjøpstedenes og ladestedenes monopol i realiteten ble opphevet. Fra dette tidspunkt kunne handel drives lovlig på landet.

I 1952 ble kjøpstedene og ladestedene avviklet som juridiske enheter, og ble egne bykommuner.^{[trenger referanse]} Små og mellomstore bykommuner ble noen år senere slått sammen med omliggende landkommuner, og mistet dermed den formelle status som by.

Liste over ladesteder

Ladesteder opprettet under dansk-norske konger

Sted	Amt	Opprettelse	Overordnet kjøpstad	Kommentar	Ref.
Arendal	Nedenes	1610 (nevnes da)	Skien (trolig), fra 1641 Kristiansand	Kjøpstad i 1723.
Bragernes	Buskerud	1600-tallet	Christiania	Kjøpstad i 1715. Del av Drammen fra 1811.
Brevik	Telemark	1500-tallet	Skien	Kjøpstad i 1845.
Drøbak	Akershus	1600-tallet	Christiania	Kjøpstad i 1842.
Egersund	Stavanger	1798	Stavanger		^[1]
Farsund	Lister og Mandal	1795	Kristiansand
Flekkefjord	Lister og Mandal		Kristiansand	Tollsted i 1650. Kjøpstad i 1842.
Halden	Smaalenene	1500-tallet	Fredrikstad	Kjøpstad i 1665, og fikk da navnet Fredrikshald.
Holmestrand	Tønsberg amt	1638	Tønsberg	Kjøpstad i 1752	^[2]
Holmsbu	Buskerud	1757	Holmestrand	Ladested med begrensede rettigheter fra 1757, fulle rettigheter før 1847	^[3]
Hvitsten	Akershus	1600-tallet	Christiania
Hølen	Akershus	1600-tallet	Christiania	Kjøpstad i 1848.
Lille-Fosen	Romsdal	1600-tallet	Trondheim	Kjøpstad i 1742, og fikk da navnet Kristiansund.
Langesund	Telemark	1765	Skien	Tollsted i 1570.
Lillesand	Nedenes	1600-tallet	Skien
Mandal	Lister og Mandal	1779	Kristiansand	Tollsted i 1640. Kjøpstad i 1921.
Molde	Romsdal	1614	Trondheim	Kjøpstad i 1742.
Moss	Smaalenene	1670	Fredrikstad	Kjøpstad i 1720.
Risør (Østerrisør)	Nedenes	1614	Skien	Kjøpstad i 1723.
Sandefjord	Brunla	1570	Tønsberg	Kjøpstad i 1845.
Sogndalstrand	Stavanger	1600-tallet	Stavanger
Son	Akershus	1604	Christiania
Stathelle	Telemark	1774	Skien	Kjøpstad i 1851.
Strømsø	Buskerud	1600-tallet	Tønsberg	Kjøpstad i 1715. Del av Drammen fra 1811.
Ålesund	Romsdal	1793	Bergen	Ladested med begrensede rettigheter fra 1793 og med fulle rettigheter fra 1824. Kjøpstad i 1848.
Åsgårdstrand	Tønsberg	1752	Holmestrand	Uformelt ladested under Tønsberg fra 1500-tallet. Eget formannskapsdistrikt fra 1837	^[4]^[5]

Ladesteder opprettet under svensk-norske konger

Sted	Fylke	Opprettelse	Overordnet kjøpsted	Kommentar	Ref.
Florø	Sogn og Fjordane	1860		Bykommune fra 1964
Haugesund	Rogaland	1854		Kjøpstad i 1866.
Harstad	Troms	1904
Horten	Vestfold	1858	Tønsberg	Kjøpstad i 1907.	^[6]
Kopervik	Rogaland	1866
Mosjøen	Nordland	1875	Bodø	Egen kommune (som ladested) fra 1876 og til 1961.
Namsos	Nord-Trøndelag	1845		Bykommune fra 1964
Sandnes	Rogaland	1860	Stavanger
Skudeneshavn	Rogaland	1857
Steinkjer	Nord-Trøndelag	1858		Bykommune fra 1964
Svelvik	Vestfold	1845	Holmestrand		^[7]
Tvedestrand	Aust-Agder	1836

Ladesteder opprettet etter 1905

Sted	Fylke	Opprettelse
Brønnøysund	Nordland	1923
Mo i Rana	Nordland	1923
Svolvær	Nordland	1919

Se også

Liste over norske byer regnet etter grunnleggelse

Referanser

^ Egil Harald Grude (1996). Egersund fram til 1880. Egersund: Egersund kommune. s. 201.
^ Ringard, Morten (1952). Byen under fjellet – Holmestrand 1752–1952. Oslo: Aschehoug.
^ Eier, Sigfred L. (1963). Hurums historie. 1. Hurum: Hurum bygdeboknemnd. s. 306.
^ Spilling, Knut (1957). Aasgaardstrandiana. Åsgårdstrand kommune. s. 15-16.
^ Johnsen, Oscar Albert (1934). Tønsbergs historie - Tidsrummet 1536–1814. 2. Oslo: Gyldendal. s. 64–90.
^ Baggethun, Rolf (1960). Horten : ferjestedet som ble marinestasjon og by. Horten: Horten kommune. s. 145.
^ Eier, Sigfred L. (1945). Svelviks historie. Svelvik kommune. s. 168-183.