Gento begynte sin karriere i Racing de Santander, men dro tidlig videre til Real Madrid CF. Gento var kjent for sin hurtighet (han skal ha løpt 100 meter på 11 sekunder) både med og uten ball. Gento ble i Real Madrid i resten av sin karriere, fra 1953 til 1971, mesteparten av tiden som fast spiller med draktnummer 11. Han spilte tilsammen 428 kamper for Real Madrid og scoret 126 mål. I denne perioden var han med på å vinne Serievinnercupen seks ganger. Gento spilte sammen med Alfredo di Stéfano og Ferenc Puskás. Gento var også med på å tape to finaler, og har dermed, delt med Paolo Maldini, flest finaler i Champions League, total åtte. Gento deler rekorden på seks titler i Mesterligaen og forløperen Serievinnercupen med Dani Carvajal, Toni Kroos, Luka Modrić og Nacho.[7] Gento fikk i tillegg med seg en tapt finale i Cupvinnercupen mot Chelsea FC i 1970.
Som flere andre i Real Madrid, hadde han beskjeden suksess på landslaget, der han scoret fem mål på 43 kamper.
Etter endt karriere forsøkte Gento seg som trener for lag i lavere divisjon, og hadde begrenset hell. Til slutt tok han imot en stilling som Real Madrid-ambassadør.
Referanser
^Base de Datos del Futbol Argentino, oppført som GENTO francisco, BDFA spiller-ID 55917[Hentet fra Wikidata]
^FBref, FBref spiller-ID ec2af67d[Hentet fra Wikidata]
^transfermarkt.com, oppført som Paco Gento, Transfermarkt spiller-ID 170723, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]