Denne artikkelen omhandler insektet. For håndverket å bearbeide skinn, se
Garving.
Garver (Prionus coriarius) er en meget stor bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er den største trebukken i Norge, men er dessverre meget sjelden.[1]
Utseende
En meget stor (20–45 mm) og kraftig, mørkbrun trebukk. Det er andre arter som blir like lange, men ingen andre er så kraftige, slik at den bør regnes som Norges største trebukk. Antennene er svært kraftige, sagtakkede, særlig hos hannen. De er litt kortere enn halve kroppen hos hunnen, litt lengre enn halve kroppen hos hannen. De store kjevene (mandiblene) er tydelig synlige ovenfra. Hodet er kort og bredt. Pronotum er minst dobbelt så bredt som langt, ytterkanten har tre kraftige pigger. Dekkvingene har markerte skuldre, er ganske hvelvede med en læraktig overflate og én, ofte utydelig, lengdelist omtrent midt på hver vinge. Beina er middels lange og svært kraftige.
Levevis
Larvene utvikles i røtter på gamle, levende edelløvtrær stående på varme lokaliteter. De voksne billene er aktive på kvelden/natten og tiltrekkes av lys. Utviklingen tar 3-4 år. Egnede lokaliteter bør være varme og tørre. De voksne billene flyr i skumringen og om natten. De tar ikke næring til seg og lever bare ca. tre uker.
Utbredelse
Arten finnes i Europa og Nord-Afrika, men har trolig gått mye tilbake de siste ti-årene. I Norge er den funnet noen få steder langs kysten av sør- og østlandet, men det går nå mange år mellom hvert norske funn av denne arten. Arten ble for over 100 år siden funnet en del ganger på lys, og har også de siste årene blitt registrert på Artsobservasjoner fra rundt 10 lokaliteter på kysten mellom Arendal og Kragerø. Ett bilde av et eksemplar fra Hjelmeland i Rogaland ble tatt i 2020, men denne isolerte forekomsten bør verifiseres. Det har alltid vært enkeltfunn som er gjort innenfor utbredelsesområdet, noe som derfor ikke nødvendigvis indikerer at arten har hatt en fremgang i populasjonsstørrelsen eller i utbredelsesarealet. Garveren er Norges største trebukk, og blir derfor gjerne lagt merke til. Arten har et svært snevert potensielt utbredelsesområde i Norge og bestanden er sannsynligvis svært liten.[2]
Rødlistevurdering
Arten er sterkt truet (EN) med bakgrunn i et svært begrenset forekomstareal, kombinert med kraftig fragmentering og pågående nedgang i kvalitet på habitatet. Artens kjente forekomstareal er på ca. 76 km2, mens estimert forekomstareal er på ca. 130 km2 (62-300 km2). Garveren er antagelig lite oversett i Norge, og antas å være i tilbakegang fordi utbredelsesområdet er begrenset til pressområder som reduseres i areal og kvalitet på grunn av kombinasjonen mellom skogbruk, vedhogst og utbygging. Bestanden er vurdert til kraftig fragmentert fordi det er antatt at over halvparten av individene finnes i relativt små og isolerte delpopulasjoner. Som følge av ovenfor nevnte påvirkningsfaktorer er kvaliteten på habitatene under pågående reduksjon. Garveren er derfor vurdert som sterkt truet (EN) fordi arten har et svært begrenset forekomstareal der bestanden er kraftig fragmentert, samt at kvaliteten på habitatene er under pågående reduksjon.[2]
Systematisk inndeling
Treliste
Referanser
Kilder
Eksterne lenker
