Gustaf Löwenhielm var sønn av grev Fredrik Adolf Löwenhielm og Augusta von Fersen (kjent i datiden som en av de «tre gracerna») og ble født i Stockholm. Hans yngre bror Carl Axel Löwenhielm var trolig kun hans halvbror da denne anses å ha vært illegitim sønn til den blivende kong Karl II. I årene 1781–1787 ble Gustaf Löwenhielm oppfostret ved Universitetet i Strasbourg, på den tiden et samlingssted for fornem ungdom fra ulike land, som Klemens von Metternich.
Militær karriere
I henhold til tidens skikk hadde han allerede i helt ung alder blitt innskrevet ved et regiment og ved tilbakekomsten til Sverige ble han utnevnt til løytnant ved lätta dragonerna. Han fikk også ansettelse ved hoffet. Löwenhielm deltok med sitt regiment i den russisk-svenske krig (1788–1790) og avanserte da til rittmester. Under maskeradeballet den 16. mars 1792, da kong Gustav III ble skutt av kaptein Jacob Johan Anckarström, var han vakthavende kaptein hos kongen, og en av dem som dro sin sabel til kongens forsvar.
Gustaf Löwenhielm opparbeidet seg anseelse som en dyktig offiser og tjenestegjorde i årene 1805–1809 som kavaleriinspektør. Årene 1805–1806 var han dessuten blitt utnevnt til oberst og var generaladjutant i Pommern og Lauenburg. Ved utbruddet av finskekrigen i februar 1808 ble han sjef for den finske hærens stab og ledet baktroppen i den strategiske retretten fra Tavastehus til Østerbotten men ble tatt til fange av russerne under slaget ved Pyhäjoki den 16. april 1808. Gustaf Löwenhielm var deretter krigsfange inntil mai 1809. Vel tilbake i Sverige deltok han i den siste delen av krigen, den såkalte Västerbottenekspedisjonen.
Ved valget av tronfølger etter statskuppet mot Gustav IV Adolf i 1809 arbeidet han først for en dansk tronarving, men etter Christian Augusts død ble han sendt av den barnløse kongen Karl II for å møte den nye tronarvingen, den franske generalen Jean Baptiste Bernadotte. Gustaf Löwenhielm ble snart en av den nye kronprinsens mest betrodde medarbeidere og en av de første som ble innviet i hans planer om å frigjøre Sverige fra Frankrikes Interessesfære og vende landets oppmerksomhet fra å vinne tilbake Finland, til i stedet å erobre Norge fra Danmark.[1]
I de følgende årene fikk Löwenhielm stadig oppdrag knyttet til omleggingen av den svenske politikken. Han var blant annet sendebud til tsar Aleksander I, var tilstede i Trachenberg i 1813 og var generaladjutant ved felttogene i 1813-1814 i Tyskland, Frankrike, Danmark og Norge, tidvis avbrutt av nye spesialoppdrag for kronprinsen.[2]
Diplomat
Etter avslutningen av Napoleonskrigene ble Gustaf Löwenhielm utnevnt til svensk minister i Wien (ambassadør) (1816–1817), fra 1818 svensk minister i Paris frem til rett før sin død i 1856. Han ble også benyttet som særskilt sendebud etter dette, som ved Josefine von Leuchtenbergs forlovelse med kronprins Oscar. Gustaf Löwenhielm deltok i de fleste riksdager fra 1809 frem til sin død.
Referanser
^«Han blef snart en af dennes intimaste anhängare och medhjälpare, en af de förste, som invigdes i kronprinsens planer att frigöra Sverige från franskt protektorat och vända dess blickar från Finland mct Norge, och användes under de följande åren gång på gång i de viktiga och grann-laga beskickningar, som betingades af denna politiks genomförande.», fra Nordisk familjebok, bind 17, side 316
^« L. förde sålunda flera gånger den svenske kronprinsens bud till kejsar Alexander, var närvarande i Trachenberg (1813) och satte den öfverenskomna fälttågsplanen på papperet, gjorde som generaladjutant fälttågen i Tyskland, Frankrike, Danmark och Norge (1813–14), då och då afbrutna af nya särskilda beskickningar, samt utnämndes efter fredssluten till minister, först i Wien (1816–17), därefter (1818) i Paris.», fra Nordisk familjebok, bind 17, side 316
.jpg)
