Hagebåndfly (Noctua pronuba) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er type-arten for familien nattfly (Noctuidae). Denne store og karakteristiske arten er vanlig nord til Troms i Norge.[1]
Utseende
Et stort (vingespenn 48 – 60 mm) og kraftig nattfly, brunt med gule bakvinger. Arten kjennes nokså lett på størrelsen, den eneste andre båndflyarten som er like stor er bredbåndfly (Noctua fimbriata), men denne er mye mer kontrastrikt tegnet. Kroppen er lysbrun til brunsvart. Forvingen er svært variabel i fargen, fra nærmest ensfarget kanelbrun til kontrastrikt tegnet og ganske mørk. Framkanten er ofte helt eller delvis lysere enn resten av vingen. Det er alltid en liten, svart flekk nær vingespissen. Nyre- og ringmerkene er vanligvis i alle fall synlige, området mellom dem er ofte svart. Bakvingen er oransjegul med et svart tverrbånd litt innenfor ytterkanten. Larven er naken, brunlig eller grønn med trekantede, mørkere flekker.
Levevis
Arten er vanlig nesten over alt i lavlandet, særlig i hager og ved dyrket mark. Larvene lever på mange ulike planter, mest nede på bakken. Når de er tallrike kan de gjøre betydelig skade ved å gnage over rothalsene på ulike kulturplanter. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – september og kommer ofte til lys i stort antall – disse store nattflyene kan fylle opp lysfeller på kort tid enkelte år. Arten skremmes lett opp på dagtid, da den i tillegg til å fly svært raskt også kan løpe temmelig fort. De gule bakvingene tjener trolig til å forvirre forfølgere – de gjør at sommerfuglen er svært synlig når den flyr, men den gule fargen forsvinner når den folder vingene sammen, og en forfølger har vanskelig for å vite hva han skal se etter når han leter etter den godt kamuflerte sommerfuglen. Enkelte år kan arten vandre i store mengder.
Utbredelse
Hagebåndfly er utbredt i den palearktiske sone, fra Kanariøyene i vest til Sentral-Asia i øst. I Nord-Amerika ble den først innført til Nova Scotia i 1979, men har nå spredt seg til mye av den østlige delen av kontinentet. I Norge er den vanlig over hele landet, men mindre vanlig i fjellet.
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
