Helgøya var uten kirke i over 200 år fra 1612, da en trekirke som stod på Hovinsholm ble flyttet til Baldishol og fastlandet på Nes. Fra denne tiden gikk alle kirkelige handlinger på Nes. I 1868 besluttet Nes kommunestyre å bygge et kapell på Helgøya og tomt ble gitt vederlagsfritt av beboere på gården Svennerud. Kapellet ble reist i tømmer med sperreloft og ble en langkirke i nygotisk stil med plass til om lag 200 personer. Byggmesteren var Ole Stensrud fra Vang og kapellet ble innviet den 7. desember1870.
Den 2. juli1944 ble 18 teologiske kandidater hemmelig ordinert i kapellet av biskop Wollert Krohn-Hansen som sammen med om lag 40 andre prester som hadde blitt forvist til Helgøya av okkupasjonsmakten. Ordinasjonen foregikk i stillhet under dekke av Den Norske Sjømannsmisjonens kretsstevne på samme tid.
Kapellet ble fra 1970-tallet av restaurert og delvis bygget om etter Dominico Erdmanns plan i 1931 og sperreloftet ble omgjort til tønnehvelv mens interiøret fikk en lysere tone. Taket ble malt lyseblått og benkene ble gjort mørkere mens alteret, prekestolen og hvelvets nedre kant fikk gyldne border. Kapellet fikk også vinduer i brent antikkglass gitt i gave av privatpersoner.
Historiske årstall
1612 – Kirken på Hovinsholm revet og flyttet til Baldishol på Nes.
1866 – Nes herredsstyre lanserte tanken om å oppføre en mindre kirke på Helgøya.
1867 – Tillatelse gitt til å oppføre et kapell samt anlegge en gravplass på gården Svenneruds grunn.
Den nåværende altertavlen er laget av Ragnhild Butenschøn og har korsfestelsen som hovedmotiv og med andre bibelske motiver på sidepartiene. Kunstneren brukte fem år på å lage den og ble delvis gitt til kirken av forviste prester som oppholdt seg på Helgøya i perioden 1944 til 1945. Selve innvielsen av den skjedde for øvrig ikke før den 31. desember1953.
Gravplassen
Den sydøstre delen av kirkegården har en gravplass hvor det er reist gresk-katolske, romersk-katolske og lutherske kors over flyktninger fra både fra Russland i 1917 og fra andre steder i Øst-Europa som kom til Helgøya som flyktninger i 1954 og som har fått sitt siste hvilested på gravplassen. I det sydvestre hjørnet av gravplassen er det reservert 48 gravplasser for beboere på Sund, som siden 1949 har vært et hjem for psykisk utviklingshemmede.
Litteratur
Gunhild Kolstad (1995). «Helgøya kirke». I Egil Enemo og Trond Røhnebæk. Kirker i Ringsaker. Brøttum, Furnes, Nes, Ringsaker og Veldre historielag. s. 61-64. ISBN8299175682.
