Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

Hermann Josef Schäufele

Hermann Josef Schäufele
Født14. nov. 1906[1]Rediger på Wikidata
Stebbach[1]
Død26. juni 1977[1]Rediger på Wikidata (70 år)
Langenegg[1]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1931–), katolsk biskop (1955–), erkebiskop, katolsk teolog, teolog Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetTyskland
UtmerkelserStort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Æresborgerskap (1962) (deles ut av: Walldürn)[2]
Våpenskjold
Hermann Josef Schäufeles våpenskjold
Hermann Josef Schäufele på Commons

Hermann Schäufele (14. november 1906 i Stebbach i Storhertugdømmet Baden i keiserdømmet Tyskland, død 26. juni 1977 i Langeneck i Vorarlberg i Østerrike) var erkebiskop av Freiburg im Breisgau fra 1958 til 1977, utnevnt av pave Pius XII. Han deltok på Andre Vatikankonsil.

Liv og virke

Prest

Schäufele studerte teologi i Freiburg og i Roma. Han ble presteviet i 1931. Under naziårene fortsatte Schäufele sine teologiske og filosofiske studier, noe som førte til doktorgrader i begge disipliner. I 1946 ble han direktør for Bispeseminaret Borromäum for utdannelse av prester.

Hjelpebiskop i München

Den 11. april 1955 ble han utnevnt til hjelpebiskop i Rottenburg. Den 11. mai 1955 ble han bispeviet av erkebiskop Eugen Seiterich; medkonsekratorer var biskop Isidor Markus Emanuel av Speyer og hjelpebiskop i Mainz, Josef Maria Reuss.

Han fungerte som eneste hjelpebiskop i dey store erkebispedømmet med nesten 2000 prester.

Erkebiskop av Freiburg im Breisgau

Etter erkebiskopen av Freiburgs død. ble Schäufele utnevnt av pave Pius XII til hans etterfølger. Han tiltrådte kembedet den 16. september 1958.

Han grunnla skoler, sykehus og forskningsinstitutter. På 1960-tallet ble han kjent for et initiativ kalt ett år for Kirken der unge meldte seg frivillig ett år til kirkelig tjeneste. Han var teologisk konservativ, og åpen for økumeniske dialoger. Han var en dypt åndelig person og inderlig i sin devosjon til Jomfru Maria, og han ba daglig rosenkransen. Han døde under en av sine årlige ferier i Østerrike, den 26. juni 1977, 70 år gammel, mens han resiterte rosenkransen.[3]

Forholdet til pave Pius XII

Etter å ha blitt erkebiskop av Freiburg 16. september 1958, var Schäufele en av de siste utnevnte til paven, som døde bare tre uker senere. Hermann Schäufele hjalp til med oversettelsen og utgaven av Soziale Summe Pius XII, som gjengir alle taler og skrifter av pave Pius XII, og medtar tekstene til alle de ikke-teologiske. Selv om det finnes lister og oppsummerende utgaver av denne pavens teologi på flere språk, er denne utgaven (2023) den eneste komplette utgivelsen av den avdøde paves ikke-teologiske skrifter på noe språk.[4]

I 1946 ga Schäufele ut en bok om den sosiale orden og internasjonale relasjoner i henhold til pave Pius XII.[5]

Skrifter

  • Auf dem Weg der Gerechtigkeit ist Leben. Wort und Weisung. Verlag Herder, Freiburg im Breisgau 1979, ISBN 3-451-18367-6.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur

  • Karl-Heinz Braun: Schäufele, Hermann (1906–1977). I: Erwin Gatz (Hrsg.), unter Mitarbeit von Franz Xaver Bischof u. a.: Die Bischöfe der deutschsprachigen Länder 1945 bis 2001. Ein biographisches Lexikon. Duncker & Humblot, Berlin 2002, ISBN 3-428-10684-9, S. 217–221 (Volltext).
  • Jürgen Brüstle: Studentenseelsorge im Spannungsfeld des Weltanschauungskampfes zwischen Katholischer Kirche und Nationalsozialismus 1933 bis 1945. In: Freiburger Diözesan-Archiv Band 117 (1997), S. 111–215 (Volltext)
  • Christoph Schmider: Die Freiburger Bischöfe. 175 Jahre Erzbistum Freiburg. Eine Geschichte in Lebensbildern. Herder Verlag, Freiburg i. Br. 2002, ISBN 3-451-27847-2.
  • Wolfgang Zwingmann: Erzbischof Dr. Hermann Schäufele. In: Freiburger Diözesan-Archiv. Bd. 99 (1979), S. 5–19.
  • Wolfgang Zwingmann: Schäufele, Hermann. In: Badische Biographien. NF. Bd. 2. Kohlhammer, Stuttgart 1987, ISBN 3-17-009217-0, S. 234–237.
  • Johannes Schaber: Der Freiburger Erzbischof Dr. Hermann Schäufele (1906–1977) und sein Geburtsort Gemmingen-Stebbach. In: Kraichgau. Beiträge uzr Landschafts- und Heimatforschung, Folge 20, 2007, S. 253–266.

Referanser

  1. ^ a b c d Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118748351, besøkt 13. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.wallduern.de[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. juni 2022. Besøkt 4. desember 2023. 
  4. ^ Pius XII, Aufbau und Entfaltung des Gesellschafltichen Lebens, Paulus, Freiburg, Switzerland 1961
  5. ^ Hermann Schäufele: Pius XII, Papst Zur Neuordnung im Staats- und Völkerleben. Ansprachen. Waibstadt (bei Heidelberg), Kemper 1946. 19 cm. 250 Seiten - Ansprachen aus den Jahren 1939 - 1946
  6. ^ catholic-hierarchy.org schau, lest 4. desember 2023

Eksterne lenker
Kembali kehalaman sebelumnya