Flyfoto av Hotvet gård i Hotvetveien 41 på Bragernes i Drammen, 27. august 1949.Hotvet gård i Drammen på 1970-tallet. Bildet er beskåret og støy/skader er rettet. Bildets opphav er Ola Øgar Svendsen ved Riksantikvaren.
Hotvet gård på Bragernes i Drammen ble trolig ryddet i tidlig kristen tid. Opprinnelig tilhørte gården mest sannsynlig Tveitar og lå under Nesøygodset. Det er blitt drevet jordbruk her helt frem til 1949–50, da de siste jordene ble utparsellert til boligtomter. Hotvet kom inn under Drammen i 1870, men skogen ble liggende i Lier helt til byutvidelsen i 1951. Tidligere var det to tun her, ett som var begrenset av hovedbygningen og to sidebygninger, og ett som uthusene lå omkring. Hovedbygningen er bygd i 1857 av grosserer Johan Henrik Bruun og sidebygningen er trolig bygd på samme tid.[når?]
Historie
Hotvet, nevnes første gang i jordebøker på 1500-tallet, men sannsynligvis er gården langt eldre og ble trolig ryddet i tidlig kristen tid. Hotvet var halvgård i 1577, og sikkert også i gammelnorsk tid. I 1657 skattet gården av 3 hester, 10 kuer og 3 geiter. I 1723 fikk den matrikkel nummer 76 og i 1739 var den tilhørende skogen 885 meter lang og 625 meter bred med stein- og fjellgrunn og var hardt hogd. I 1865 er innmarka på 202 mål med dels flat og dels skrånet, jord, som er lettbrukt og fortrinlig dyrket. Havnegangen har bekvem beliggenhet, men er utilstrekkelig.[3]
Navnet
Navnet, Hotvet (Haatveit) betyr «det høytliggende gårdsstykket».[3]
Hovedbygningen
Nåværende hovedbygning på halvannen(en og en halv) etasjer og kjeller ble bygd i 1857 av grosserer Johan Henrik Bruun, benyttes i dag som selskapslokaler og eies av Druidenes Hus. Havestuen hadde sjeldne, trykte papirtapeter med figur- og landskapsmotiver fra Sør-Amerika, fra den franske fabrikken Maison Zuber & Cie, i Alsace, tilsvarende tapeter finnes i havestuen på Austad gård.[3] Bygningen ble oppgradert i ridsrommet 1975-80, det ble da byttet taktekking, vinduer og kledning.[4]
Eiere
Jacob Rosenkrantz rådde for bygsla i 1617, og eide sikkert da som i 1624 hele gården. I 1639 tilhørte den Christoffer Urne, og han makeskiftet den til Hannibal Sehested i 1648. Gården ble inndratt under kronen i 1651 og pantsatt til handelshuset Marselius i 1658. I 1682 utstedte Marselius skjøte til Johan von Cappelen, som brukte gården på den tid.[5] Fra 1693 til 1743 var den eid av Otto von Cappelen, deretter fra 1743 til 1778, Nils Omsted og frue Boel Marie(født. von Cappelen), senere overtar sønnen Gabriel Omsted i 1852.[3]
Johan Henrik Bruun
Grosserer Johan Henrik Bruun(født, 1806), var gift med Johanne, og sammen fikk de barna: Jens Peter, Johanne Christiane. Senere blir han gift med Elise Marie Paulsen(født, 1829). De fikk barna: Søren Emil. Anne Cathrine, Johan Henrik Bruun satte opp den nåværende hovedbygningen på gården. Han brukte gården da den gikk inn i Drammen i 1870.[5]
Hage og parkområder
Tilhørende hage og parkområde har kulturminneId: 151839.[6]
