Ibiza (katalansk: Eivissa) er en øy i Middelhavet, som ligger øst i Spania. Ibiza er en av flere øyer i regionen Balearene. Ibiza er 542 km² stor. Den har en befolkning på 142 065 (2016).[1] Den største byen på øya er Ibiza by. Sør for Ibiza ligger øya Formentera. Ibizas fremste inntektskilde er turismen, og øya anses vanligvis for å være en såkalt «partyøy».
Navnet
Navnet Ibiza kommer av det opprinnelig arabiske ordet "Yabisah" ("يابسة") som betyr 'Land' eller 'landsherre'. Eivissa er den offisielle katalanske stavemåten og uttales [əj'vi.sə]; men navnet på spansk er Ibiza (vanligvis uttalt med den katalanske varianten [iˈβ̞i.θa], [ɪˈbi.t͡sa]).
Historie
I 654 f.Kr. grunnla fønikiske nybyggere en havneby på Balearene som de kalte Ibossim. Dette navnet var avledet av det fønikiske iboshim, som betød at byen var tilegnet gudinnen for musikk og dans, som het Bes.[2] Hun ble senere kalt Ebusus av romerne.
Grekerne, som kom til Ibiza mens fønikerne var her, kalte de to øyene Ibiza og Formentera for Pityûssai («Øyene med furutre»).[3]Assyria invaderte senere øya, og fønikerne forsvant. Ibiza ble deretter underlagt Karthago, som også var en tidligere fønikisk koloni. På øya ble det på denne tiden produsert farge, salt, fiskesaus (garum) og ull.
En helligdom tilegnet gudinna Tanit ble bygd ved grotta ved Es Culleram, og resten av Balearene ble en del av handelsområdet til Ibiza etter 400 f.Kr. Ibizia var en stor handelsstasjon langs handelsrutene i Middelhavet, og begynte selv å opprette sine egne handelsstasjoner på Mallorca, som Na Guardis.
Under den andre punerkrigen ble øya i 209 f.Kr. angrepet av de to brødrene Publius Cornelius Scipio og Gnaeus Cornelius Scipio Calvus, men øyboerne forble lojale mot Karthago. Da det startet å gå dårlig for kartagerne på fastlandet, ble Ibiza tilfluktssted for general Mago, som var øverstkommanderende for Karthagos flåte i 344 f.Kr. På Ibiza samlet Mago ifølge én versjon forsyninger og menn, før han seilte videre til Menorca og deretter Liguria.
Ibiza fikk forhandlet frem en gunstig avtale med romerne som gjorde at Ibiza ikke ble ødelagt og kunne opprettholde de karthagisk-puniske institusjonene og videreføre de karthagisk-puniske tradisjonene sine lenge etter at øya ble de facto underlagt romersk styre; folket på Ibiza fortsatte sågar å handle med sin egen myntenhet. Derfor finnes det i dag gode eksempel på senere punisk sivilisasjon på Ibizia. Under Romerriket ble øya en rolig utpost og havnet etter hvert utenfor de viktige handelsrutene.
Etter Romerrikets fall og en kort periode under vandalene og så Østromerriket, ble øya erobret av maurerne. Ibiza kom i nær kontakt med byen Dénia (den nærmeste havnebyen på fastlandet) og de to områdene ble styrt av den samme taifaen.
Våren 1110 e.Kr. invaderte kong Sigurd både Ibiza, Formentera og Menorca; Sigurd og hans menn var da på vei til Jerusalem i korsfarerled. Muslimske styrker gjenvant etter hvert kontrollen over øyene.
Øya ble gjenerobret for kristendommen av kong Jakob I av Aragon i 1235. Siden da hadde øya forskjellige former for selvstyre, men i 1715 fjernet kong Filip V av Spania selvstyret. Balearene fikk selvstyre da demokratiet kom til Spania i 1970-åra. I dag er øya en del av den autonome regionen Balearene, sammen med Mallorca, Menorca og Formentera.
.jpg)
