Han startet karrieren i den lokale klubben Ellesmere Port, og ble tidlig kjent for sine kraftfulle taklinger og sin gode evne til å lese spillet.[trenger referanse] Han ble i september 1932 oppdaget av Everton, men ble ikke fast på laget før i 1935. I 1938-39-sesongen ble han ligamester med Everton. Etter 186 ligakamper og to mål, kom et uvelkomment avbrudd i hans fotball-karriere. Han mistet sju sesonger på grunn av annen verdenskrig, slik som alle andre spillere i hans generasjon.
Arsenal-spiller
På senhøsten 1946 ble han kjøpt opp av Arsenal FC for 9 000 pund og debuterte for sin nye klubb den 30. november. Ikke lenge etter ble han valgt til klubbens nye lagkaptein, og hjalp til med å endre Arsenal fra et bunnlag til ligamesterskap i 1947-48. I 1950 vant Arsenal FA-cupen med Mercer som kaptein, og samme år ble han kåret til Football Writers' Association Footballer of the Year.
Han spilte nok en FA-cupfinale med Arsenal i 1952, men tapte denne gangen for Newcastle United FC. Året etter var han igjen ligamester da Arsenal vant mesterskapet i 1952-53-sesongen. Han la egentlig opp som spiller i mai 1953 men ombestemte seg, og gikk løs på en ny sesong. Men den 10. april 1954 brakk han beinet på to steder etter et sammenstøt med lagkameraten Joe Wade. Etter dette la han opp, og spilte totalt 275 kamper for Arsenal og scoret to mål.
Managerkarrieren
Den 18. august 1955 ble han ansatt som manager for Sheffield United FC bare to dager før sesongstart. Det første året som sjef ble ikke vellykket og Sheffield United rykket ned. Resten av hans tid i Sheffield-klubben ble tilbragt på andre nivå, og i desember 1958 ønsket Mercer å gå til en klubb på øverste nivå. Han sa opp i Sheffield United for å ta over jobben som manager for Aston Villa FC. Det gikk ikke bedre der, og det ble nedrykk i hans første sesong. I 1961 vant Aston Villa den første utgaven av Den engelske ligacupen. Men i 1964 fikk han hjerteinfarkt, og fikk sparken av Aston Villa-styret kort etter.[2]
Til tross for problemene med helsa, ble han i 1965 ansatt som manager for Manchester City. Her skulle han oppleve sin mest suksessrike tid som manager, med ett ligamesterskap, seier i FA-cupen, ligacupseier og seier i cupvinnercupen. Han ble uenig med sin assistent Malcolm Allison da Allison ønsket større innflytelse, og sa på slutten av 1971 opp som City-trener. Han tok så over manager-jobben i Coventry City FC som han hadde fra 1972 til 1974. I denne perioden var han også midlertidig landslagstrener for England etter at Alf Ramsey hadde blitt sparket. Han ledet England i sju kamper.
Etter at han sluttet som manager i Coventry, ble han klubbens direktør i perioden 1975 til 1981. I 1976 ble han hedret med utnevnelse til offiser av Order of the British Empire for sin tjeneste innen fotballen. Han døde på sin 76-årsdag etter nok et hjerteinfarkt.
^abEncyclopædia Britannica Online, oppført som Joseph Mercer, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Joseph-Mercer, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Clayton, David (2002). Everything under the blue moon: the complete book of Manchester City FC - and more!. Edinburgh: Mainstream publishing. ISBN1-84018-687-9.
Litteratur
Harris, Jeff & Hogg, Tony (ed.) (1995). Arsenal Who's Who. Independent UK Sports. ISBN1-899429-03-4.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: forfatterliste (link)
