Køllert

Køllert er en sid, ofte ermeløs trøye eller jakke av tjukt lær med snøring på brystet som ble brukt som uniformsplagg i Europa på 1600-tallet. Plagget ble opprinnelig båret som beskyttelse under tunge rustninger av metall, spesielt kyrasser (bryst- og ryggpanser), men utviklet seg seinere til en beskyttende uniformsjakke av tekstil som særlig ble båret av ryttersoldater.^[1]

Den norske og danske betegnelsen køllert^[2] er dannet av det nedertyske köller som igjen stammer fra latin collare («halsdekke»), avledet av collum som betyr «hals».^[3]

Køllert kalles kyller på svensk og buff coat («jakke av mykt, gulbrunt bøffellær») på engelsk. Det engelske jerkin betegner en liknende tykk ytterjakke eller vams som også ble brukt som sivilt plagg.^[4] Køllerter utviklet seg i England fra slike trøyer i Tudortida på 1500-tallet. Koller er en tysk betegnelse for en våpenfrakk som særlig ble båret av kyrassérer. Koller var en køllert som hadde hekter foran og vevde border langs forkanter, på krage og oppslag.^[5]

Køllerter av lær oppstod tidlig på 1600-tallet som en underdrakt for harnisk (kroppspanser) av metall. Plagget ble båret som en overkledning utenpå andre vamser og trøyer. Det ble brukt både av infanterister (fotsoldater) og kavalerister (ryttersoldater), for eksempel av pansrede pikénerer og ridende kyrassérer under tredveårskrigen. Køllerter hjalp til å fordele vekten av rustningen og beskytte kroppen mot hugg, stikk og slag fra fiendens våpen. Da rustninger etter hvert ble sløyfet fordi de ble for tunge i kamp og ikke ga beskyttelse mot ildvåpen, ble køllertene beholdt som uniformsfrakk, særlig av rytteravdelinger.^[3]

Køllerter ble lagd av kraftig, semsket skinn, blant annet fra elg og bøffel, i karakteristisk brungul farge. De var gjerne formet som barokkmotens høylivede, tønneformede flasketrøyer og hoftelange kapper, og kunne lukkes foran med snøring eller hekter og maljer for at rustningen ikke skulle trykke på bæreren gjennom eventuelle knapper. De side skjøtene var ofte åpne i sidene, og ble på slutten av 1600-tallet pyntet med border. Seinere fikk plagget ermeoppslag. Køllerter av skinn var kostbare og upraktiske i fuktig vær, og ble litt inn på 1700-tallet erstattet av køllerter i kraftig tekstil, blant annet mollskinn (tettvevd bomullsstoff).^[2] Omkring 1800 var plagget byttet ut med forskjellige typer kolletter, uniformsjakker med korte skjøter (jakkeender eller frakkefliker).^[5]

Til køllerter hørte ofte en ringkrage, en ringformet metallkrage som seinere ble forminsket til en gravert brystplate som fortsatt blir båret med ulike typer uniformer.^[1]

• 
  Tyske krigere med tidstypisk utstyr på 1600-tallet, deriblant tunge køllerter under rustningen. Illustrasjon fra Costumes of All Nations (1882).
• 
  Soldater, bønder og borgere fra Nederland i drakter fra 1600-tallet, deriblant køllerter under kyrasser, morionhjelmer, flasketrøyer, knebukser, kragestøvler, kavalérhatter og tappert («kavalérkappe»). Illustrasjon fra Costumes of All Nations (1882).

• Vams, kort frakk eller jakke av tykt, vevd stoff som bønder og andre brukte i middelalderen og seinere
• Gambeson, vattert, sid våpentrøye
• Flasketrøye, trøye i den kontinentale renessansedrakten og seinere med løse fliker bak
• Våpenfrakk, våpenkjole, uniformsjakke, -trøye eller -frakk
• Kollett, opprinnelig kortskjøet kavalerijakke, seinere betegnelse for kort trøye eller jakke^[5]
• Ringkrage, ringformet metallkrage båret med køllert på slutten av 1600-tallet, seinere forminsket til gravert brystplate på uniformer
• Tappert (tabard), ermeløs overkjortel eller kappe, brukt som seremoniell embetsdrakt for herolder, dekorert med våpenskjold

• (en) Buff coats – kategori av bilder, video eller lyd på Commons