Karl Schiller

Karl Schiller
	Karl Schiller (1969) Wegmann, Ludwig
Født	Karl August Fritz Schiller; 24. apr. 1911; Wrocław
Død	26. des. 1994 (83 år); Hamburg
Beskjeftigelse	Politiker, universitetslærer, samfunnsøkonom
Utdannet ved	Universitetet i Heidelberg; Humboldt-Universität zu Berlin; Christian-Albrechts-Universität zu Kiel
Ektefelle	Etta Eckel
Parti	Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei; Sozialdemokratische Partei Deutschlands
Nasjonalitet	Tyskland
Medlem av	Sturmabteilung
Utmerkelser	Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1991); Storkors av Den sivile fortjenstorden (1967); Bernhard-Harms-Medaille (1989); Ludwig Erhard Prize for Publications in Economics (1979)
	Tysklands næringsminister
	1. desember 1966 - 7. juli 1972
Regjering	Kiesinger, Brandt I
Forgjenger	Kurt Schmücker
Etterfølger	Helmut Schmidt
	Tysklands finansminister
	13. mai 1971 – 7. juli 1972
Regjering	Brandt I
Forgjenger	Alexander Möller
Etterfølger	Helmut Schmidt
	Karl Schiller på Commons

Karl August Fritz Schiller (født 24. april 1911 i Breslau, død 26. desember 1994 i Hamburg) var en tysk vitenskapsmann og politiker (SPD). Han var fra 1966 til 1972 Tysklands næringsminister og fra 1971 til 1972 landets finansminister.

Utdannelse og akademisk karriere

Karl Schiller tok abitur (videregående skole) i Kiel.^[9] Han studerte sosialøkonomi, sosiologi og jus i Kiel, Frankfurt am Main og Berlin og tok i 1935 en sosialøkonomisk doktorgrad i Heidelberg. Schiller ble professor ved universitetet i Hamburg i 1947 og rektor samme sted fra 1956 til 1958.

Politisk virke

Schiller ble i 1937 medlem av NSDAP. Medlemskapet var en forutsetning for å kunne arbeide som dosent ved universitetet i Kiel. Han deltok fra 1941 til 1945 som soldat og etterhvert offiser under den andre verdenskrigen. Han var plassert i hærens østlige etterretningsenhet og ble etterhvert tildelt Jernkorset klasse 2.

Karl Schiller ble i 1946 medlem av SPD og av partiets presidium fra 1966 til 1972. Han hadde stor innflytelse på Godesberg-programmet som ble vedtatt på SPDs partikongress i Bad Godesberg i 1959.^[10] Programmet innebar at partiet gikk fra planøkonomi til sosial markedsøkonomi. Schiller ble kjent for utsagnet «Så mye konkurranse som mulig, så mye planlegging som nødvendig» (tysk: «so viel Wettbewerb wie möglich, so viel Planung wie nötig»).

I perioden 1953 til 1958 var Schiller nærings- og transportminister i Hamburgs delstatsregjering under Max Brauer og fra 1961 til 1965 næringsminister i Berlins delstatsregjering under Willy Brandt.

Under den første storkoalisjon (regjeringen Kiesinger) ble Schiller næringsminister. Han arbeidet der så godt sammen med den konservative Franz Josef Strauss at de to ble kalt Plisch und Plum, etter to viltre hunder i en 1800-talls tegneserie av Wilhelm Busch.^[11]

I 1967 tok Schiller initiativ til den såkalte stabilitets- og vekstloven i Tyskland. Loven gjennomførte makroøkonomisk regulering (tysk:Globalsteuerung^[12]) av økonomisk etterspørsel gjennom økonomisk politikk og pengepolitikk. Schiller var også initiativtaker til en samhandlingspolitikk (tysk: Konzertierten Aktion^[13]) mellom partene i arbeidslivet og regjeringen for å unngå tilbakeslag i økonomien.

Etter uenighet innad i regjeringen Brandt trådte Schiller tilbake som finansminister.^[14] Han stilte senere samme år sin plass i SPDs presidium til disposisjon og meldte seg dessuten ut av partiet. I valgkampen samme år støttet han CDUs kanslerkandidat Ludwig Erhard, men ble selv aldri medlem av CDU. Han meldte seg siden inn igjen i SPD.