Krypton er en ikke-giftig edelgass med karakteristiske grønne og orange spektrallinjer. I gass- og væske-form er den fargeløs, men i fast form er krypton hvit med kubisk flatesentrert krystallstruktur, noe som er en vanlig egenskap for edelgassene. Ved kunstig fremstilling kan krypton sammen med fluor danne den ustabile forbindelsen kryptondifluorid (KrF2), som er det sterkeste kjente oksidasjonsstoffet.
Forskere ved Helsingfors universitet har forsket på edelgass-kjemi, og greide i 2001 å fremstille flere krypton-forbindelser som er stabile i temperaturer opp til 40 °K (-233 °C)[1]
Isotoper
Naturlig forekommende krypton består av 6 stabile isotoper: 78Kr (0,35 %), 80Kr (2,28 %), 82Kr (11,58 %), 83Kr (11,49 %), 84Kr (57,%) og 86Kr (17,3 %). I tillegg er 26 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er 81Kr med halveringstid 2,293 × 105 år, 85Kr med halveringstid 10,756 år og 79Kr med halveringstid 35,04 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 døgn, og de fleste kortere enn 1 time.[2]
Krypton inngår ikke naturlige stabile kjemiske forbindelser med noen andre stoffer, og den finnes derfor kun i ren form i atmosfæren. Konsentrasjonen i luft er 1,12 ppm, og krypton fremstilles ved destillasjon av flytende luft.
Anvendelse
Krypton brukes sammen med argon i lysstoffrør. Krypton brukes også i spesiallamper for høyhastighetsfotografering og som fyllgass i litt dyrere glødelamper (kryptonlamper).
