Etter henrettelsen av Hans og Sophie Scholl og Christoph Probst den 22. februar 1943 fikk Jahn tak i et eksemplar av den sjette løpeseddelsen fra Den hvite rose. Sammen med Hans Conrad Leipelt kopierte hun den ved hjelp av en skrivemaskin, og spredde den i Hamburg. De la til setningen «Og deres ånd lever allikevel videre!». Hun samlet også inn penger til enken etter professor Kurt Huber, som ble henrettet senere samme år.
Jahn og Leipelt ble angitt til Gestapo og arrestert. I 1944 ble hun stilt for Volksgerichtshof, og ble idømt tolv års tukthus for høyforræderi fordi hun hadde hørt på utenlandske radiosendinger.
Etter krigens slutt begynte hun å studere medisin i Tübingen, og promoverte i 1953. Hun giftet seg med kjemikeren Hans Schultze, og gikk en kort periode under navnet Marie-Luise Schultze-Jahn. Men allerede i 1954 skilte de seg, og hun tok tilbake sitt opprinnelige navn.
Helga Pfoertner: Mahnmale, Gedenkstätten, Erinnerungsorte für die Opfer des Nationalsozialismus in München 1933–1945, Mit der Geschichte leben, Band 2, I bis P. Literareon, Herbert Utz Verlag, München, 2003, ISBN 3-8316-1025-8, zu Aktivitäten Marie-Luise Jahns S. 161, 166–172 Arkivert[Date missing] hos ns-dokumentationszentrum-muenchen.de [Error: unknown archive URL] (PDF; 4,0 MB)
Hans-Ulrich Wagner (Hrsg.): Hans Leipelt und Marie-Luise Jahn – Studentischer Widerstand in der Zeit des Nationalsozialismus am Chemischen Staatslaboratorium der Universität München. Garnies, Haar/München 2003.
